Redigerer Heksehammeren (avsnitt)

== Innhold ==
Heksehammeren består av tre deler. 

''Den første delen'' skal bevise at [[heks]]er finnes, den ''andre'' delen beskriver hvordan hekseri bedrives og den ''tredje'' delen hvordan hekser oppspores, hvordan rettergang og forhør skal drives, samt hvordan heksene skal uskadeliggjøres. Innholdet er i seg selv ikke nytt eller unikt, det består mest av sammenfatninger og gjentakelser av utbredte forestillinger, og til en viss grad allerede publisert materiale, som for eksempel Nicolas Eymerics ''Directorium Inquisitorum'' fra [[1376]] og Johannes Niders ''Formicarius'' fra [[1435]].

* Den første delen behandler hekseriets form. I den beskrives det hvordan kvinner gjennom sin svakere natur og sitt lavere intellekt er mer mottagelig for Satans påvirkning. Selve tittelen på boken er skrevet i hunnkjønnsform, ''maleficarum'', og forfatterne hevder at selve den [[latin]]ske glosen ''femina'' (kvinne) kommer av ''fe'' og ''minus'' og betyr ''troløs''. (Etymologien er ikke korrekt.)

* Skriftet erklærer videre at noen av tingene som ble tilstått av hekserianklagede, som det å skape seg om til dyr, bare var illusjoner skapt av Satan for å forlede dem. Men andre ting, for eksempel å besverge fram stormer, det å kunne fly og ødeleggelse av avlinger, var derimot virkelige, fremholdt Heksehammeren. 

Heksenes usedelige vaner er gitt stor plass i boken, og spørsmålet om hvorvidt demoner kan gi opphav til avkom med en heks drøftes inngående. Den litterære stilen er seriøs og fullstendig humørløs – for eksempel siteres det et sted en folkelig satirisk anti-kirkelig historie/vits som om den var en virkelig hendelse.

''Den siste delen'' av boken behandler praktiske detaljer i hekseriprosessen; hvordan hekser kan oppspores, forhøres og uskadeliggjøres. Boken kommer med anbefalinger om hvor mye tiltro man kan ha til vitneutsagn og behovet for å unngå ondsinnede anklager. Den slår også fast at ryktespredning er tilstrekkelig grunn til anklage og at et altfor energisk forsvar beviser at til og med forsvareren kan være skyldig i hekseri. Det gis regler for hvordan den verdslige makt skal unngå å bli forhekset, og forfatteren forsikrer at anklagerne som Guds representanter er beskyttet mot heksenes krefter. I detalj beskrives hvordan tilståelse skal framtvinges, inkludert hvordan bruk av [[tortur]] under forhørene kan utføres. Rødglødende jern anbefales i tillegg til å barbere alt hår av den anklagedes kropp så man kan finne Satans tegn. 

Heksehammeren ble i tillegg til å bli brukt som referanse i rettssaker, en stor inspirasjon til fordømmende taler og skrekkinngytende historier på folkemunne. Boken er kvinnefiendtlig. Forfatteren hevdet at kvinnen lot seg lettere forføre av djevelen enn menn, og boken er veldig fokusert på seksualitet. Likevel utgjør de kvinnefiendtlige partiene i boken bare 3-4% av den totale teksten. Man må huske at Heksehammeren er et verk skapt ut fra en marginal fanatikers mentalitet og kultur. I første rekke var nok bokens hensikt å bevise djevelens eksistens, og til dette trengtes hekser. De var ment å ha førstehåndskjennskap til djevelen, og denne kunnskapen var det viktig å få fram for å finne vitenskapelige bevis på hans eksistens.