Redigerer Heinz Guderian (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Armia Czerwona,Wehrmacht 23.09.1939 wspólna parada.jpg|mini|260px|Heinz Guderian (i midten) under en tysk/sovjetisk seiersparade i [[Brest (Hviterussland)|Brest]] i [[23. september]] [[1939]]. Sovjetiske [[Semjon Krivosjein]] til høyre, Mauritz von Wiktorin til venstre.]]
Under [[andre verdenskrig]] tjente han først som sjef for XIX armékorps i den tyske og sovjetiske [[invasjonen av Polen]] i 1939 og [[slaget om Frankrike]] i 1940. Han ble forfremmet til [[generaloberst]] og kommanderte pansergruppe 2, som senere ble omdøpt til 2. panserarmé, under felttoget mot Sovjetunionen i 1941. Guderians fremragende kunnskaper i panserkrigføring var sterkt medvirkende til at invasjonen hadde stor fremgang i begynnelsen. Hans såkalte ''Panzerarmée Guderian'' avanserte så raskt mot [[Smolensk]] og [[Moskva]] at han ble kalt for «Schneller Heinz» («Raske Heinz»).<ref>{{Kilde avis|tittel=General Heinz Guderian: So scheiterte Hitlers Panzer-Chef|avis=FOCUS Online|url=http://www.focus.de/wissen/mensch/geschichte/general-heinz-guderian-schneller-heinz-so-scheiterte-hitlers-panzer-chef_id_5687556.html|besøksdato=2016-10-17|etternavn=Online|fornavn=FOCUS}}</ref> Guderian hadde forhåpninger om å bli den som skulle innta Moskva, men styrkene hans ble stanset like foran bygrensen. Da sovjeterne satte inn en motoffensiv, tok Guderian til orde for en tysk retrett. En konflikt med [[Günther von Kluge]] førte til at Guderian ble fratatt sin kommando og overført til reserven ved Hærens overkommando (''[[Oberkommando des Heeres]]'').<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=KXxvCwAAQBAJ&pg=PT14&lpg=PT14&dq=%22heinz+guderian%22+hitler&source=bl&ots=_4wnDBaD0R&sig=XS6ZF145pwAcvvRn29ppFZUygd0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjx9cGChePPAhXJQ48KHfxVD0A4FBDoAQhPMAk#v=onepage&q=%22heinz%20guderian%22%20hitler&f=false|tittel=Operational Tenets Of Generals Heinz Guderian And George S. Patton, Jr|etternavn=Higgins|fornavn=Major George A.|dato=2014-08-15|utgiver=Pickle Partners Publishing|isbn=9781782893165|språk=en}}</ref>

Den 1. mars 1943 kunne han igjen tre inn i de aktive offiserenes rekker, da han ble utnevnt til generalinspektør for panserstyrkene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/geschichte/zweiter-weltkrieg/article114957679/Heinz-Guderian-war-Hitlers-Marschall-Vorwaerts.html|tittel=Heinz Guderian war Hitlers „Marschall Vorwärts“: Akteure - WELT|besøksdato=2016-10-18|verk=DIE WELT}}</ref> [[20. juli-attentatet|Attentatet mot Hitler]] den 20. juli 1944 førte til store omrokeringer i generalstaben, foruten mange arrestasjoner. Hitler ønsket en [[Tysklands generalstab|generalstabssjef]] han visste ville vise ham betingelsesløs lojalitet, og utnevnte Guderian til stillingen den 21. juli.<ref>{{Kilde www|url=https://www.welt.de/geschichte/zweiter-weltkrieg/article114957679/Heinz-Guderian-war-Hitlers-Marschall-Vorwaerts.html|tittel=Heinz Guderian war Hitlers „Marschall Vorwärts“: Akteure - WELT|besøksdato=2016-10-18|verk=DIE WELT}}</ref> Guderian begynte sin gjerning med å kreve avskjedigelsen av enhver offiser som ikke helhjertet støttet nasjonalsosialismens idealer, og forlangte at hans kolleger i [[generalstab]]en skulle komme med lojalitetserklæringer overfor Hitler. Guderian satt dessuten i hærens æresdomstol, sammen med blant andre [[Gerd von Rundstedt]] og [[Wilhelm Keitel]], som avskjediget hundrevis av offiserer som var mistenkt for å ha vært delaktige i [[attentat]]et og [[kupp]]forsøket mot Hitler. Dermed kunne offiserene overlates til [[Roland Freisler]]s ''[[Volksgerichtshof]]'', som deretter dømte de fleste av dem til døden.

Guderians utnevnelse til generalstabssjef ble mislikt av mange av hans generalstabskolleger, som mente at Guderian manglet forståelse for strategiske spørsmål, foruten at hans fokus var for ensidig rettet mot panservåpenets operasjoner. Deres frykt skulle vise seg ubegrunnet, for Guderian fikk i realiteten minimal innflytelse på taktiske og strategiske anliggender. Hans eneste ansvarsområde var også krigen på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Han vant likevel ikke sine kollegers tillit, og det ble snart klart at han heller ikke hadde Hitlers tillit, noe som totalt sett betydde at han ikke kunne fungere som noen effektiv generalstabssjef.

Mot slutten av krigen kom Guderian alvorlig på kant med Hitler. Han ble fritatt for tjenesten den 28. mars 1945 etter en voldsom krangel med Hitler, hvor denne nektet Guderian å foreta en ønsket omgruppering for å sikre forsvaret av Berlin. Mot slutten av krigen hadde Guderian protestert stadig mer åpent og frittalende overfor det han kalte [[Hitler]]s «strutsestrategi». Særlig mislikte Guderian diktatorens fornektelse av realitetene på østfronten, som stadig rykket nærmere hovedstaden.

Etter andre verdenskrigs slutt ble det vurdert å reise [[krigsforbryter]]sak mot Guderian, på bakgrunn av polske og sovjetiske anklager om at han hadde truet med å skyte polske krigsfanger dersom de resterende polske styrkene ikke overga seg. Men dette ble ikke bevist, og saken mot ham ble avvist med den begrunnelse at hans handlinger under krigen var i overensstemmelse med en profesjonell soldats. [[Polen]]s anmodning om å få ham utlevert ble følgelig også avvist.

Imidlertid hadde han 6. mars 1945 gått [[Joseph Goebbels]]' ærend og talt til innbudte tyske og utenlandske [[journalist]]er om [[Den røde armé]]s overgrep i øst. Guderian presenterte da to tyske offiserer som hadde kjempet seg tilbake fra det beleirede [[Poznań]], og kunne fortelle hva de hadde sett på veien. Deretter leste han opp deler av en dagsordre fra marskalk [[Sjukov]] beregnet på å gjenopprette sviktende sovjetisk disiplin, og avsluttet med en uttalelse om oppslagene i verdenspressen om [[konsentrasjonsleir]]ene [[Auschwitz]] og [[Majdanek]]: ''«Jeg har selv kjempet i Sovjetunionen, men aldri merket noen djevelovner, [[Gasskammer|gasskamre]] eller lignende frembringelser av en syk fantasi.»''<ref>{{Kilde avis|tittel=Der Geist Guderians|avis=Die Zeit|url=http://www.zeit.de/1965/17/der-geist-guderians/seite-2|besøksdato=2016-10-17|dato=1965-04-23|issn=0044-2070}}</ref> – Han ble overhodet ikke trodd. Tjenestemannen Hans-Georg von Studnitz fra det tyske utenriksdepartementet noterte betenkt: «Inntrykket av denne redegjørelsen var ikke godt. Verden kjenner nå til [[fotografi]]er, [[film]]er og øyenvitneskildringer [fra] Majdanek, Auschwitz og lignende institusjoner i de tidligere okkuperte områdene. Det tyske folk vet riktignok ikke noe. Likevel bør man anta at Guderian er underrettet. Desto merkeligere fremstår det at han tar opp spørsmålet på denne måten (…) i et militært så viktig øyeblikk.»<ref>Niclas Sennerteg: ''Stalins hevn'', forlaget Schibsted, Oslo 2006, ISBN 978-82-516-2303-2</ref>

Guderian overga seg til amerikanske styrker 10. mai 1945 og var internert av amerikanerne som krigsfange i [[Allendorf]] og [[Neustadt]] i [[Hessen]] fram til juni 1948.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=c2PvAwAAQBAJ&pg=PA15&lpg=PA15&dq=%22heinz+guderian%22+%2210.+mai+1945%22&source=bl&ots=bU8N_yru9h&sig=8Q3NhnNqTFht4JHZZCtD28YAr_U&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiwgYy4iOPPAhXBv48KHddzBnQ4ChDoAQhLMAY#v=onepage&q=%22heinz%20guderian%22%20%2210.%20mai%201945%22&f=false|tittel=La bataille de France: La Blitzkrieg qui marque le début de l'occupation allemande|etternavn=Straga|fornavn=Vincent|etternavn2=minutes|fornavn2=50|dato=2014-07-01|utgiver=50 Minutes|isbn=9782806254054|språk=fr}}</ref> Hans erindringer utkom i 1952. Han døde [[14. mai]] [[1954]] i [[Schwangau bei Füssen]],[[Vest-Tyskland]].

=== Warszawaoppstanden ===
Guderian fortalte i [[Nürnbergprosessen|Nürnberg]] at han hadde hørt om ordren om å drepe alle og ødelegge som svar på [[Warszawaoppstanden]], men ikke mottatt den selv. Ifølge Guderian var utslettelsen av Warszawa en SS-sak og, i tråd med [[myten om det rene Wehrmacht]], ikke noe han hadde var involvert i. Ettertiden har vist Guderian var godt informert om situasjonen i Warszawa: Oppstanden sperret den viktigste øst-vest forbindelsen for hans forflytning av styrker og nedkjemping av oppstanden var høyt prioritert av Wehrmacht, som var involvert fra 2. august 1944. Wehrmacht støttet fullt ut ødeleggelsen av byen slik at sovjetiske styrker skulle bli forsinket i fremrykking vestover.<ref name=":16">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.13}}</ref> Guderian innrømmet at SS og politi ledet av [[Erich von dem Bach-Zelewski]] kunne ha begått overgrep mot sivilbefolkningen og brutt [[Folkerett|folkeretten]], men avviste at den tyske 9. armé hadde medvirket til forbrytelser.<ref name=":19">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.3138/j.ctv2fjwqpm|tittel=Justice behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland|etternavn=Finder|fornavn=Gabriel N.|etternavn2=Prusin|fornavn2=Alexander V.|dato=2018|utgiver=University of Toronto Press|isbn=978-1-4875-2268-1|doi=10.3138/j.ctv2fjwqpm.9|sitat=Kapittel 2: Poles at Nuremberg}}</ref>