Redigerer Heinrich George (avsnitt)

===Karriere===
George hadde sin scenedebut sommeren 1912 i [[Kołobrzeg|Kolberg]] som ''oberkellner'' i operetten ''[[Die keusche Susanne (operette)|Die keusche Susanne]]'' av [[Jean Gilbert]]. Han hadde videre engasjementer i [[Bydgoszcz|Bromberg]] og [[Neustrelitz]]. Han deltok som krigsfrivillig i [[første verdenskrig]], og ble alvorlig såret vinteren 1915.

Han kom til Berlin i 1920, der han fra 1922 var mer fast stedbundet. Han filmdebuterte i 1921. Under [[Weimarrepublikken]]s tid var han en skuespiller som tydelig ble ansett å stå til venstre politisk; han engasjerte seg i [[Kommunistische Partei Deutschlands]]. Han spilte under [[Erwin Piscator]] og [[Bertolt Brecht]]. 

Han medvirket i [[Fritz Lang]]s stumfilmsklassiker ''[[Metropolis (film)|Metropolis]]'' der han spilte rollen som arbeidernes leder med ansvar for «hjertemaskinen». Han hadde også hovedrollen i ''[[Berlin – Alexanderplatz (1931)|Berlin – Alexanderplatz]]'' i 1931 der han spilte en nylig løslatt fange som kjemper for å ikke atter trekkes inn i kriminalitet.

Ved [[machtergreifung|nazistenes maktovertakelse]] tidlig i 1933 ble han først betraktet som en uvelkommen kommunist. Men han visste å tilpasse seg. Han medvirket allerede samme år i den tidlige propagandafilmen ''[[Hitlerjunge Quex]]'' der han spiller en vemmelig og brutal kommunist hvis sønn lokkes til å bli med i [[Hitlerjugend]]. Faren skifter så selv side og blir nasjonalsosialist. Etter det sporet fortsatte det. George skulle helt frem til krigens slutt medvirke i [[Det tredje Rike]]s mest spredte propagandafilmer, som for eksempel den antisemittiske ''[[Jud Süss (film)|Jud Süss]]'' i 1940, og prestisjeprosjektet ''[[Kolberg (film)|Kolberg]]'' i 1945. 

Etter krigen ble han tatt til fange av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker, der en befalingsmann beskrev ham som en av Tysklands mest respekterte fascistkunstnere». Han døde i fangenskapet i 1946.