Redigerer Hegrefamilien (avsnitt)

== Biologi ==
Hegrer er mellomstore til store (27–140&nbsp;cm) vadende [[vannrovfugler]] med lange eller semi-lange ekstremiteter, lang eller semi-lang [[slangehals]] (S-hals), et langt eller semi-langt, spisst og kileformet [[nebb]], kort [[stjert]] og relativt lange, brede [[fuglevinger|vinger]]. Det er liten forskjell på kjønnene.<ref name="Martínez-Vilalta & Motis (2018)"/>

Hegrer er smarte [[våtmark]]spredatorer, tilpasset å kaste sitt dolkeutrustede hode mot [[byttedyr]] med lynets hurtighet og dødelig nøyaktighet. Enten de står stille med stor tålmodighet, eller rører opp i bunnslammet med tærne for å se hva de kan løsne (eller tiltrekke seg), blander disse fuglene stillhet med rask og avgjørende handling. Det samme skarpe [[nebb]]et som gjør disse fuglene til så effektive [[rovdyr]], gjør dem også farlige å håndtere: så hvis du kommer så nært, bruk vernebriller. Likevel må disse fuglene ty til skjermede eller avsidesliggende [[reir]]plasser for å finne sikkerhet for [[rovpattedyr]], og det er virkelig et merkelig syn å se, en høy hegre sittende på ei grein i toppen av et tre, å stirre utrøstelige på den store kvisthaugen som utgjør reiret.

Artene har en [[kosmopolitisk utbredelse]], med unntak av i [[Antarktis]] og i ekstreme [[ørken]]områder, og er nært knyttet til klodens [[våtmarksområder|våtmarkssystemer]]. Artene er heller ikke representert i [[Arktis|arktiske strøk]]. Bare et lite antall arter er primært [[terrestrisk]]e. Størst [[biologisk mangfold]] finnes man i [[tropisk klima|tropiske]] strøk. Hegrer livnærer seg i hovedsak av [[fisker]], [[frosker]] og andre akvatiske [[organisme]]r, men mange eter også [[insekter]] og annet når anledningen byr seg. Når hegrene flyr trekker de sammen halsen på [[pelikan]]vis, og kan på grunn av de brede vingene sett nedenfra minne om [[rovfugl]]er.<ref name="Martínez-Vilalta & Motis (2018)"/>

Såkalte tigerhegrer (Tigrisomatinae) og rørdrummer (Botaurinae) er i hovedsak solitære fugler, mens egentlige hegrer (Ardeinae) for det meste er sosiale fugler som lever i [[flokk]] og [[hekking|hekker]] i [[koloni]]er.