Redigerer Hefaisteion (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Temple of Hephaestus (South), Athens - 20070711.jpg|thumb|left|upright|Doriske søyler mot [[Athens agora]]]]
[[Fil:View of Hephaisteion of Athens in 2008 2.jpg|thumb|Hefaisteion]]
Mange arkitekter har blitt foreslått, men uten sikre bevis refererer man ganske enkelt til «Hephaisteion-mesteren». Templet er bygget av [[marmor]] fra det nærliggende fjellet Penteli, bortsett fra det nederste trinnet på ''[[krepidoma]]'' eller ''krepis'' (plattformen).<ref>[https://de.wiktionary.org/wiki/Krepis «Krepis»], ''Wiktionary''</ref> Den arkitektoniske skulpturen er i både marmor fra Penteli og fraktet inn fra øya [[Paros]].<ref>Rotstein, Andrea (2016): [https://chs.harvard.edu/chapter/1-the-parian-marble/ ''Literary History in the Parian Marble'']. Hellenic Studies Series 68. Washington, DC: Center for Hellenic Studies.</ref> Dimensjonene til templet er 13,71 meter nord til sør og 38,24 meter øst til vest,<ref name="perseus">[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact?name=Athens,%20Temple%20of%20Hephaistos&object=Building «Athens, Temple of Hephaistos (Building)»], ''Perseus''</ref> med seks søyler på den korte øst- og vestsiden og tretten søyler langs de lengre nord- og sørsidene (der hver av de fire hjørnesøylene telles to ganger).

Bygningen har en [[portiko]], en [[cella]] som huser kultbilder i sentrum av strukturen, og en opisthodomos (et rom  plassert bak cella, vanligvis på den vestlige smalsiden).<ref>Hollinshead, Mary B. (1999): [https://www.jstor.org/stable/148373 «"Adyton," "Opisthodomos," and the Inner Room of the Greek Temple»], ''Hesperia'' '''68'''(2), s. 189–218.</ref> Justeringen av ''antae''<ref>[https://iiab.me/modules/en-boundless-static/www.boundless.com/art-history/textbooks/boundless-art-history-textbook/ancient-greece-6/the-archaic-period-64/temple-architecture-in-the-greek-archaic-period-332-10516/index.html «Temple Architecture in the Greek Archaic Period»], ''Boundless.com''</ref> til ''pronaos'' (forhallen) med de tredje flankesøylene til [[peristyl]]en er et designelement som er unikt for midten av 400-tallet f.Kr. Det er også en indre [[Dorisk søyleorden|dorisk søylegang]] med fem søyler på nord- og sørsiden og tre over enden (med hjørnesøylene talt to ganger).

[[Fil:AncientAgoraofAthensColour.jpg|thumb|Utsikt over Athen, Hefaisteion ligger til venstre i bilde]]
De dekorative skulpturene framhever omfanget av blanding av de to stilene i konstruksjonen av tempelet. Både ''pronaos'' og ''opisthodomos'' er dekorert med kontinuerlige joniske friser i steden for de mer typiske doriske [[triglyf]]er, som supplerer skulpturene ved [[fronton]]ene. I disse er framstillingene av Athenes fødsel (øst) og Hephaistos’ tilbakereise til [[Olympos]] (vest), og, som ''[[akroterion]]'', [[Nereider|nereidene]] [[Thetis]] og Eurynome (vest) akkompagnert av Nikai,<ref>[https://museum.classics.cam.ac.uk/collections/casts/nikai-leading-ox-sacrifice «Nikai leading an ox to sacrifice»], ''Museum of Classical Archaeology Databases''</ref> er de to ensemblene datert til ca. 430 og ca. henholdsvis 420–413 f.Kr. Frisen til pronaos skildrer en scene fra slaget til Thesevs mot pallantidene (sønnene til [[Pallas (gresk mytologi)|Pallas]] i nærvær av guder, mens frisen til opisthodomos viser slaget mellom [[kentaur]]er og lapitene (et legendarisk folk i [[Thessalia]]).<ref>Stewart, Andrew (oktober–desember 2018): [https://www.jstor.org/stable/10.2972/hesperia.87.4.0681 «Classical Sculpture from the Athenian Agora, Part 1: The Pediments and Akroteria of the Hephaisteion»], ''Hesperia''. '''87''' (4). The American School of Classical Studies at Athens: 681–741. doi:[https://doi.org/10.2972%2Fhesperia.87.4.0681 10.2972/hesperia.87.4.0681]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:192675877 192675877].</ref>

Bare 18 av de 68 [[metope]]ne til Hefaistos’ tempel ble skulpturert, konsentrert spesielt på østsiden av tempelet; resten var kanskje malt. De ti metopene på østsiden skildrer [[Herakles]]’ storverker.<ref>Lucius Annaeus Seneca, John G. Fitch (4. desember 2017): [http://worldcat.org/oclc/1044746939 ''Hercules''], Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99717-2. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1044746939 1044746939].</ref> De fire østligste metopene på den lange nord- og sørsiden skildrer Thesevs’ heltegjerninger.

Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] hadde tempelet bronsestatuer av Athene og Hefaistos. En inskripsjon registrerer betalinger mellom 421–415 f.Kr. for to bronsestatuer, men den nevner ikke kunstneren. Tradisjonen tilskriver verket billedhuggeren [[Alkamenes]]. Pausanias beskrev tempelet på 100-tallet e.Kr.:

<blockquote>
: ''«Over Kerameikos [i Athen] og portikoen, som var kalt Kongens portiko, er det et tempel for Hephaistos. Jeg ble ikke overrasket over at det står en statue av Athene ved siden av, ettersom jeg kjente historien om Erikhthonios [= den første kongen av Athen, en sønn av Hefaistos og Athene].»<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' 1. 14. 6</ref>
</blockquote>

I 200-tallet f.Kr. ble det plantet en liten hage med [[granateple]]-, [[myrt]]- og [[laurbærtrær]] og -busker rundt templet.

Helligdommen ville ha blitt stengt under forfølgelsen av ikke-kristne og [[Hedendom|hedninger]] under sen romertid etter at Romerriket i år I 395 e.Kr. ble delt inn i [[Vestromerriket]] (Roma) og [[Østromerriket]] (Konstantinopel).<ref>Kristensen, Troels Myrup (2013): [https://books.google.se/books?id=z5ufDwAAQBAJ&pg=PT26&dq=Salamis+christians+statues&hl=sv&sa=X&ved=0ahUKEwiH56bJ8f3kAhUR7aYKHVG8BsIQ6AEIOzAC#v=onepage&q=salamis&f=false ''Making and Breaking the Gods: Christian Responses to Pagan Sculpture in Late Antiquity''], Aarhus University Press, ISBN 8771244123, 9788771244120</ref>