Redigerer Hebraisk (avsnitt)

=== Hebraisk som en kanaanittisk dialekt ===
Det første skrevne vitnesbyrd om hebraisk, [[Gezer-kalenderen]], stammer fra [[900-tallet f.Kr.]], på begynnelsen av kongetiden, [[David]] og [[Salomo]]s tid. Kalenderen, som klassifiseres som arkaisk bibelsk hebraisk, er en liste over årstidene og deres tilhørende jordbruksaktiviteter. [[Gezer]]-kalenderen (oppkalt etter byen der den ble funnet) er skrevet i et gammel semittisk alfabet, i slekt med det [[det fønikiske alfabetet|fønikiske]] som gjennom [[Det gamle Hellas|grekerne]] og [[etruskerne]] senere ble til [[det latinske alfabetet]]. Gezer-kalenderen er skrevet uten vokaler, og benytter ikke [[mater lectionis|konsonanter for å betegne vokaler]], selv ikke der hvor senere hebraisk staving krever det.

[[Fil:Silwan-inscr.jpg|right|350px|thumb|[[Shebna]]-bjelken, som ble funnet i [[Siloam]], skriver seg fra [[600-tallet f.Kr.]]]]
Tallrike eldre tavler har blitt funnet i området, med lignende alfabeter på andre semittiske språk, for eksempel [[protosinaittisk]]. Det antas at alfabetets opprinnelige form går tilbake til hieroglyffene i det egyptiske skriftsystemet, skjønt de fonetiske verdiene i stedet er inspirert av det [[akrofonisk]]e prinsippet. Det hebraiske og fønikiske språkets felles opphav kalles [[kanaanittiske språk|kanaanittisk]], og var det første som brukte et semittisk alfabet som adskilte seg fra det egyptiske. Et gammelt dokument er den berømte [[Mesha-stelen]] skrevet i moabittisk dialekt; [[Siloam-inskripsjonen]], funnet i nærheten av [[Jerusalem]], er et tidlig eksempel på hebraisk. Yngre prøver på arkaisk hebraisk er [[ostrakon|ostraka]] funnet i nærheten av [[Lakish]], som beskriver hendelser fra tiden før Jerusalem endelig ble erobret av [[Nebukadnesar]] i [[586 f.Kr.]].