Redigerer Hayy ibn Yaqdhan (avsnitt)

== Innflytelse og kulturelle påvirkning ==
Hayy ibn Yaqdhan fikk en betydelig påvirkning på arabisk litteratur, persisk litteratur, og europeisk litteratur, foruten at boken også var aktuell og solgte bra i Vest-Europa på 1600- og 1700-tallet.<ref name="Russell-228"/> Den hadde innflytelse både på den intellektuelle revolusjon som på den europeiske opplysningstiden.

På slutten av 1100-tallet inspirerte Avicennas opprinnelige persiske versjon av ''Hayy ibn Yaqzan'' [[Shahab al-Din Suhrawardi]] til å skrive ''Fortellingen om vestlig ensomhet'' hvor han fortsatte fortellingen der hvor Avicenna hadde avsluttet ''Hayy ibn Yaqzan''.

På 1200-tallet inspirerte ''Hayy ibn Yaqdhan'' [[Ibn al-Nafis]] til å skrive den første muslimske roman, ''Al-Risalah al-Kamiliyyah fil Siera al-Nabawiyyah'' («Kamil-avhandlingen om profetens biografi»), kjent i [[Vesten]] som ''[[Theologus Autodidactus]]'',<ref name="Meyerhof"> Mahdi, Muhsin (1974): «''The Theologus Autodidactus of Ibn at-Nafis'' by Max Meyerhof, Joseph Schacht» i: ''Journal of the American Oriental Society'' '''94''' (2), s. 232-234.</ref> skrevet som et kritisk svar på ''Hayy ibn Yaqdhan'' og i forsvar for en del av oppfatningene til [[al-Ghazali]].<ref name="Fancy"/> ''Theologus Autodidactus'' var også basert på temaet om det ville, usiviliserte barn som levde på en øde øy, men handlingen ble utvidet utover disse begrensningene og utviklet seg mer til en [[roman]] med [[science-fiction]]-lignende elementer.<ref name="Roubi"> Al-Roubi, Abu Shadi (1982): «Ibn Al-Nafis as a philosopher» i: ''Symposium on Ibn al-Nafis'', Second International Conference on Islamic Medicine: Islamic Medical Organization, Kuwait (sammenlign med [http://www.islamset.com/isc/nafis/drroubi.html Ibn al-Nafis As a Philosopher]   {{Wayback|url=http://www.islamset.com/isc/nafis/drroubi.html |date=20080206072116 }}, ''Encyclopedia of Islamic World'').</ref> Ibn al-Nafis' roman ble også senere oversatt til engelsk tidlig på 1900-tallet som ''Theologus Autodidactus''.

En [[latin]]sk oversettelse av Ibn Tufails verk, kalt for ''Philosophus Autodidactus'', ble først utgitt i [[1671]], forberedt av [[Edward Pococke|Edward Pococke den yngre]], som hadde fullført oversettelse allerede før [[1660]].<ref>Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 220-221</ref> Romanen inspirerte konseptet ''[[Tabula rasa]]'' («ren tavle»), utviklet i det boklange ''Essay om menneskelig forståelse'' (1690), skrevet [[John Locke]], en elev av Pococke,<ref>Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598. s. 224-239</ref><ref>Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 221-222</ref> og som refererte til sin oversettelse som en «nyhet».<ref name="Wainwright"/> ''Philosophus Autodidactus'' inspirerte også [[Robert Boyle]], en annen kjenning av Pococke, til å skrive sin egen filosofiske roman med setting på en øde øy, ''The Aspiring Naturalist''.<ref name="Toomer-222"> Toomer, G. J. (1996): ''Eastern Wisedome and Learning: The Study of Arabic in Seventeenth-Century England'', Oxford University Press, ISBN 0198202911. s. 222</ref>

Den første oversettelse til [[engelsk]] ble utgitt av George Ashwell i [[1686]], basert på Pocockes latinske oversettelse.<ref name="Allaf"> Al-ʻAllāf, Mashhad (2003): ''The Essence of Islamic Philosophy'', St. Louis, Mo.?: M. Al-Allaf, ISBN 0972272216, s. 275</ref> Den første engelske oversettelse direkte fra den arabiske originalen, kalt for ''The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan'', ble utgitt kort tid etter av Simon Ockley i [[1708]].<ref>Ockley, Simon (1708): ''The Improvement of Human Reason: Exhibited in the Life of Hai Ebn Yokdhan'', Oxford University.</ref> fulgt av ytterligere to engelske oversettelser. [[Baruch Spinoza]] leste også boken og oppfordret til en oversettelse til [[nederlandsk]], hvilket ble gjort av hans venn Johannes Bouwmeester i [[1672]].<ref name="Wainwright"/><ref name="Russell"/> En annen nederlandsk oversettelse, ''De natuurlijke wijsgeer'', ble utgitt av [[Adriaan Reland]] i [[1701]].

Det var to [[tysk]]e oversettelser av romanen, den første var basert på den latinske oversettelsen og den andre på den arabiske originalen.<ref name="Allaf"/> En av disse ble lest av filosofen [[Gottfried Leibniz]] som lovpriste den som et utmerket eksempel på klassisk arabisk filosofi. I [[Paris]] skrev Pocockes agent til ham og uttrykte at han hadde «gitt en kopi til [[Sorbonne]] og som de var meget takknemlig for».<ref name="Wainwright" /><ref name="Russell">Russell, G. A. (1994): ''The 'Arabick' Interest of the Natural Philosophers in Seventeenth-Century England'', Brill Publishers, ISBN 9004094598, s. 224-262</ref>

[[Daniel Defoe]] hadde flere inspirasjoner til sin roman ''[[Robinson Crusoe]]'' ([[1719]]), men den engelske oversettelsen av ''Hayy ibn Yaqdhan'' var én av dem.<ref>Verde, Tom (2014): [http://www.saudiaramcoworld.com/issue/201403/hayy.was.here.robinson.crusoe.htm «Hayy Was Here, Robinson Crusoe»] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/201403/hayy.was.here.robinson.crusoe.htm |date=20140519025332 |df=iso }}, ''Saudi Aramco World''</ref><ref>Hassan, Nawal Muhammad (1980): ''Hayy bin Yaqzan and Robinson Crusoe: A study of an early Arabic impact on English literature'', Al-Rashid House for Publication.</ref> ''Robinson Crusoe'' fikk en «enorm innflytelse» på tankene i [[opplysningstiden]].<ref>Talhami, Ghada H. (2008): «Samar Attar. The Vital Roots of European Enlightenment: Ibn Tufayl's Influence on Modern Western Thought» i: ''Arab Studies Quarterly''</ref> I [[1761]] ble ny Crusoe-fortelling utgitt i London, skrevet en anonym forfatter. Den hadde tittelen ''The Life and Surprising Adventures of Don Antonio de Trezannio'', og store deler av teksten var tatt fra eller parafrasert fra Ockleys oversettelse av ''Hayy ibn Yaqdhan''. Ockleys oversettelse ble også utgitt på nytt i [[1804]] av Paul Bronnie i London. Til tross for eller på grunn av at ''Hayy ibn Yaqdhan'' opprinnelig ble skrevet islamske Spania, ble den første [[spansk]]e oversettelsen av roman ikke utgitt før i [[1900]] av F. Pons Boigues i [[Zaragoza]]. En nøyaktig [[fransk]] oversettelse ble også utgitt samme år av L. Gauthier i [[Alger]] i [[Algerie]].<ref name="Allaf"/>

En engelsk oversettelse av ''Hayy ibn Yaqdhan'' var kjent av [[Royal Society]] og [[Massachusetts Bay-kolonien|New England Company]] i [[Nord-Amerika]] i [[1721]] da [[Cotton Mather]]s bok ''The Christian Philosopher'' siterte ''Hayy ibn Yaqdhan'' som en innflytelse. Til tross for han fordømte «muhammedanerne» som vantro, anså Mather romanens hovedfigur som en modell for sitt ideal av «kristen filosof» og «monoteistisk vitenskapsmann». Mather oppfattet også Hayy som en [[Den edle ville|edel villmann]] og benyttet denne vurderingen i sitt forsøk på å forstå [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den indianske urbefolkningen]] for å kunne konvertere dem til [[kristendom]]men.<ref>Quiggle, Doyle R. (Sommeren 2008): «Ibn Tufayl's ''Hayy Ibn Yaqdan'' in New England: A Spanish-Islamic Tale in Cotton Mather's Christian Philosopher?» i: ''Arizona Quarterly: A Journal of American Literature, Culture, and Theory'' '''64''' (2): 1, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Farq.0.0000 10.1353/arq.0.0000]</ref>