Redigerer Havanna (avsnitt)

== Sjuårskrigen ==
Ved utbruddet av [[sjuårskrigen]] (1756–1763) kom den første større krig mellom europeiske kolonimakter der det gjaldt å få kontroll over kolonier og handelsprivilegier. [[Frankrike]] og [[England]] var hovedaktørene i sjuårskrigen, og ved krigens avslutning hadde Frankrike tapt [[Canada]], store deler av [[midtvesten]] i dagens [[USA]] samt deler av [[India]].

I 1761 gikk Spania inn i krigen mot England, og 6. juni 1762 ble Havanna med sine vel {{formatnum:70000}} innbyggere angrepet og erobret av en engelsk flåtestyrke på over 50 skip og {{formatnum:14000}} sjøfolk og soldater. Den engelske erobringen gjorde slutt på det spanske handelsmonopolet. Cubanske [[plantasje]]eiere, redere og handelshus kunne nå drive handel på et tilnærmet fritt marked og dermed økte fortjenesten.{{efn|For å øke produksjonen på arealene omkring Havanna og effektiviteten ved lasting og lossing, innførte engelskmennene flere tusen afrikanske slaver. Tilveksten av slaver og bortfallet av det spanske handelsmonopolet var en kraftig vitamininnsprøytning for næringslivet. Tidligere hadde de bare kunnet selge varene til spanske myndigheter som selv bestemte prisen. Spania solgte deretter varene på det åpne marked og tok selv fortjenesten fra salget.}}

Etter Frankrikes fredslutning med England i februar 1763, ble også freden inngått sommeren 1763 mellom Spania og England. Avtalen innebar at Havanna ble levert tilbake til Spania og at England overtok Florida av Spania. Dermed ble det spanske handelsmonopolet gjeninnført i Havanna, selvsagt under protester fra spansk-cubanske forretningsfolk og plantasjeeiere som nå opplevde det spanske kolonistyret som en hemsko for egen næringsvirksomhet.

Etter freden med England gjorde den spanske kolonimakten Havanna til den sterkest befestede by i den nye verden. Havanna fikk en voksende og bredt sammensatt gruppe av håndverkere, et stort støperi som produserte kanoner og det største skipsverftet i Latin-Amerika som bygde krigs- og handelsskip i stor målestokk.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://deichman.no/utgivelse/p9a184e4d9ad95136c62dfe4cb1867201|tittel=Latinamerikas åpne årer|etternavn=Galeano|fornavn=Eduardo|verk=Deichman bibliotek|utgiver=Pax forlag Oslo|år=1992|opprinnelsesår=1979|isbn=82-530-1584-4|utgave=4.|serie=Pax-bøkene|utgivelsessted=Oslo|språk=no}}</ref> I tillegg til forsterkning av de opprinnelig tre festningsanleggene, ble festningen ''La Cabaña'' (''La Fortaleza de San Carlos de la Cabaña'') bygget. Den stod ferdig i 1774 på østre bredd av Havanna-bukta med over tjue kanoner rettet mot innseilingsløpet til Havanna.{{efn|I 1960 ble ''La Cabaña'' benyttet som rettssal og avrettingssted for representanter fra politiet og det militære som hadde tjent under [[Fulgencio Batista]] og som hadde stått bak tortur, krigsforbrytelser, etc. I likhet andre voldelige revolusjoner i verdenshistorien, bar en del av rettssakene preg av å være summariske.}} I perioden 1789 og 1790 ble Cuba delt inn i ulike bispedømmer av den katolske kirken, og i 1796 var Havanna Katedral (La Iglesia Mayor de La Habana) reist og levningene til [[Christofer Columbus]] ført til Cuba fra [[Santo Domingo]].

I 1791 under ledelse av [[Toussaint L'Ouverture]] gjorde slavene opprør på [[Saint-Domingue]] (dagens [[Haiti]]) som på det tidspunktet var verdens største sukkerprodusent. Under gjentatte angrep fra den franske kolonimakten og med støtte fra USA som i 1806 innførte handelsblokade av Haiti, ble sukkerproduksjonen lagt i ruiner. Dette medførte at Cuba i løpet av 1820-årene ble verdens største sukkerprodusent.