Redigerer Haug kirke (Ringerike) (avsnitt)

== Bygningshistorie ==
[[Fil:Haug Kirke (Ringerike).jpeg|miniatyr|venstre|Vestfasaden med vesttårnet fra 1878. Tårnfoten har sørportal, mens det er både vestportal og sørportal i skipet.{{byline|Orf3us, 2019}}]]
Haug kirke ble opprinnelig reist av bruddstein i middelalderen, trolig i løpet av 1200-tallet. Kirken var da cirka 16,3 meter lang og besto av [[kirkeskip|skipet]] og et smalere [[kor (arkitektur)|kor]].<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Skipet har hatt [[takrytter]], trolig plassert sentralt på taket av det opprinnelige skipet, men om takrytteren var opprinnelig vet man ikke. Skipet var imidlertid cirka 11,75 m langt og cirka 10 m bredt, mens murene var omkring 1,5 m tykke og cirka 5,8 m høye.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Koret var 4,55 m langt og 6,75 m bredt.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Skip og kor var i 1673 skilt av en korbue.<ref name="Brænden (1948)"/> Skipet har opprinnelig hatt både vest- og sørportal. Trolig var det også sørportal i koret.

Lite er kjent fra kirkes tidligste år, men sognet nevnes i et diplom datert Oslo 20. desember 1358,<ref name="DN V 229"/> og i [[1743]] nevner [[fogd]]en i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]], [[Ivar Wiel]], at hele kirken fikk nytt loft i [[1631]].<ref name="Gjerdi"/>

Etter en besiktigelse i [[1664]] påpekes det at takrytteren må få «''en ny Fløy og en Knap af tvende Messing Beckener''». I [[1685]] blir det utført reparasjonsarbeider på takrytteren. Den beskrives med høy hatt på en mangesidet hjelm, konstruert med gratsperrer. Hjelmen var kledd med bord og lister og tekket med [[bly]], men allerede i 1708 klages det over at tårnet står til nedfalls.<ref name="Christie & Christie (1986)"/>

I [[1711]]–[[1713]] blir kirken restaurert og utvidet mot øst,<ref name="Brænden (1948)"/> i det koret («sanghuset») rives og skipet ble forlenget i full bredde til den doble størrelsen.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Det er usikkert om koret fikk sørportal etter oppbyggingen, men et fotografi av [[Per Adolf Thorén]] fra 1868 kan tyde på det. Taket blir tekt med teglstein og det ble satt opp en ny takrytter med tårn belagt med jernblikk og et [[spir|jernspir]] med kule.<ref name="Brænden (1948)"/> Kostnaden skal ha beløpt seg til 800 [[riksdaler]].<ref name="Brænden (1948)"/> I den forbindelse forteller fogd Wiel at allmuen måtte hente jord fra noen store hauger rett ved kirken, for å kunne anlegge en kirkegård der. Kirken var nemlig bygget på skjellfjell. Haugene som det refereres til er de store gravhaugene på gården Løkens grunn, bare noen meter nord for dagens vesttårn.<ref name="Brænden (1948)"/>

I [[1739]] anmerker fogd Wiel under en besiktigelse av kirken at den mangler [[sakristi]], men han sier ingen ting om hvorvidt dette ble bygget eller ikke. Fogden nevner imidlertid at «''De 3de Dører udi Kirken er I god Stand''», så alt tyder på at det ved utvidelsen i 1712 ble laget en sørportal i det nye koret.

I [[1780]]<ref name="Vibe"/> blir kirken restaurert, men det er ingen notater som forteller hva som ble gjort. Man antar imidlertid at restaureringen gjaldt interiøret.<ref name="Brænden (1948)"/> Kan hende blir det vesle «[[#Kirkegården|Nærstadkapellet]]» reist ved denne anledningen, men dateringen for dette lar seg ikke lenger dokumentere. Et maleri av [[Catharine Hermine Kølle]] viser Haug kirke med takrytter over skipet og noe som ligner et lite [[våpenhus]] ved vestveggen av av det. Maleriet tidfestes gjerne til sent i [[1852]].<ref name="Kølle (1852)"/> Noe våpenhus omtales ikke noen steder i kirkeregnskapene.<ref name="Christie & Christie (1986)"/>

[[Fil:Haug kirke 1868 P A Thoren.jpg|miniatyr|Haug kirke og gården [[Færden]] ([[gnr]]. 137).{{byline|[[Per Adolf Thorén]], 1868}}]]
I 1863 blir det reist et nytt, men lite sakristi.<ref name="Brænden (1948)"/> Et fotografi av [[Per Adolf Thorén]], datert 1868, viser det lille sakristiet inntil korets østvegg. Sakristiet er ikke tilstede på maleriet av Kølle fra sent i 1852.<ref name="Kølle (1852)"/>

I [[1878]] gjennomgår Haug kirke nye og store endringer, etter tegninger utarbeidet av arkitekt [[Niels Stockfleth Darre Eckhoff|N.S.D. Eckhoff]].<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Store deler av middelalderskipets vestre del blir revet, og på restene av langmurene ble nye murer oppført i [[tegl]].<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Gavlveggene mures opp så de rekker over taket. De ble forlenget noe mot vest, og inntil den nye vestgavlen ble det reist et nytt [[vesttårn]] i tegl med høy hjelm.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Inntil korets østgavl ble også et nytt sakristi oppført i tegl.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Et større antall kister ble også tatt opp fra gulvet under skipet og flyttet til en fellesgrav i det sørvestre hjørnet av kirkegården. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den [[19. januar]] [[1879]].<ref name="Gjerdi (1979)"/> Da er det blitt 508 sitteplasser der,<ref name="Brænden (1948)"/> men dette antallet har siden blitt redusert. Året etter får kirken nytt orgel, som bygges av orgelbygger [[August Nielsen (orgelbygger)|August Nielsen]]. Prislappen er {{formatnum:2400}}&nbsp;kroner, og orgelet tas i bruk første gang den [[7. august]] [[1880]].

I [[1905]] ble det utført en større reparasjon av tregulvene i kirken, samtidig som det blir gjort en del utbedringer i tårnfoten.

I 1939 ble sidegalleriene i skipet gjort kortere og prekestolen flyttet inn på nordveggen i skipet.<ref name="Brænden (1948)"/>

I [[1962]]–[[1963]] gjennomgikk kirken en ny større innvendig restaurering, under ledelse av arkitekt [[Bjarne Hvoslef]] og fargekonsulent [[Finn Krafft]]. Både utvendige og innvendige veggflater ble fornyet. De høye gavlveggene reduseres, slik at taket etter restaureringen vil stikke ut over gavlene. Skiferhellene på taket ble byttet ut med ny dobbeltkrummet rød takstein. Kirkespiret ble tekket med [[kobber]]plater. Den såkalte «sanghusdøren» og vinduene på begge sider av galleriet ble murt igjen, og sidegalleriene og ei gammel pipe fjernet. Innvendig ble også hvelv og benker malt. Det ble også satt inn noen mindre vinduer i våpenhuset, samtidig som vinduet over vestportalen ble fjernet. En en portal under det østre vinduet ble også gjenmurt i 1962. Tårnet fikk høy, rundbuet sørportal med fyllingsdør. Ved restaureringen fikk tårnet ny rektangulær dør mot sør, med nedfôring over døren.<ref name="Christie & Christie (1986)"/> Under denne restaureringen ble også altertavlen lutet, samtidig som de to trefigurene av Aron og Moses ble flyttet til hver sin side av alteret. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den [[27. oktober]] [[1963]],<ref name="Gjerdi (1979)"/> og ble forrettet av biskop [[Dagfinn Hauge]].<ref name="Gjerdi (1979)"/>