Redigerer Hatshepsut (avsnitt)

=== Betydelige prestasjoner ===
==== Handelsruter ====
[[Fil:Hatshepsut-tree.jpg|thumb|Et tre foran Hatshepsuts dødstempel, hevdes å være fraktet fra landet Punt av Hatshepsuts ekspedisjon.]]

Hatshepsut gjenopprettet handelsforbindelsene som hadde blitt avbrutt under [[Hykos]]’ okkupasjon av Egypt under [[Andre mellomepoke i Egypt|andre mellomperiode]], således gjenopprettet rikdommen til 18. dynasti. Hun ledet forberedelsene og finansierte en misjon til landet Punt i sør. Den skjedde omtrentlig under hennes år 9 som hersker. Ekspedisjonen i hennes navn sendte ut fem skip med 210 menn. Mange handelsvarer ble anskaffet i Punt, blant annet [[virak]] (for røkelse) og [[myrra]].<ref>[http://www.artsales.com/ARTistory/Ancient_Ships/08_hatsheput_expedition.html «Ancient Ships: The Ships of Antiquity»]</ref><ref>[https://mjn.host.cs.st-andrews.ac.uk/egyptian/texts/corpus/pdf/HatshepsutPunt.pdf «Punt expedition of Queen Hatshepsut»] (PDF)</ref>

Hatshepsuts ekspedisjon kom tilbake med blant annet 31 levende myrratrær hvor røttene var omhyggelig tatt vare på i kurver under sjøreisen. Dette er det første dokumenterte forsøkt på å plante om utenlandske trær. Det er rapportert at Hatshepsut fikk disse trærne plantet i gårdsplassene ved hennes store dødstempelkompleks. Egypterne hadde også med seg andre gaver fra Punt, som nevnte virak.<ref>Njoku, Raphael Chijioke (2013): [https://www.google.com/books?id=FlL2vE_qRQ8C&source=gbs_navlinks_s ''The History of Somalia''], ABC-CLIO, ISBN 0313378576, s. 29–31.</ref> Hatshepsut fikk malt forkullet virak for bruk som sminke for øyenskygge. Dette er den første dokumenterte bruken av [[harpiks]]en.<ref>Isaac, Michael (2004): [https://www.google.com/books?id=gTgdRuWa9xMC ''A Historical Atlas of Oman''], The Rosen Publishing Group, ISBN 0823945006, s. 14.</ref>

Hatshepsut lot ekspedisjonen til Punt bli minnet i et relieff ved [[Dayr al-Bahri]], som også er kjent for dets realistiske framstilling av dronningen Ati av Punt.<ref name="Tyldesley_137-144">Tyldesley, Joyce (1998): ''Hatchepsut: The Female Pharaoh'', Penguin Books, s. 137–144.</ref> Dronningen av Punt er portrettert som relativt høy og med en fysikk som var sjenerøst dimensjonert, med store bryst og ruller med fett på hennes kropp. Grunnet fettavsetningen på hennes bakdel har det blitt argumentert at hun kan ha hatt [[steatopygi]]. Imidlertid i henhold til patologen Marc Armand Ruffer er de fremste vesentrekkene av kvinner med steatopygi et misforhold i størrelse mellom bakende og lår, noe som ikke er tilfellet med Ati. Hun synes isteden å ha vært generelt preget av [[fedme]], et forhold som ble overdrevet av meget svai rygg (lordose) eller bue i den nedre ryggrad.<ref>Ruffer, Marc Armand (1921): [https://www.google.com/books?id=GyYwAAAAYAAJ ''Studies in the Palaeopathology of Egypt''], University of Chicago Press, s. 45</ref> Hatshepsut sendte også ut en hær for å angripe [[Jbeil|Byblos]] i Libanon og [[Sinaihalvøya]] ikke lenge etter ekspedisjonen etter Punt. Svært lite er kjent om disse militære ekspedisjonene. Selv om hennes styre er forstått som relativt fredelig,<ref name="Tyldesley_137-144"/> er det mulig at hun ledet militære ekspedisjoner mot Nubia og Kanaan.<ref>Bunson, Margaret (2014): ''Encyclopedia of Ancient Egypt'', Infobase Publishing, s. 161.</ref> Dog hadde hun hele fem ekspedisjoner til Nubia alene, men sammenlignet med den krigsglade farao som etterfulgte henne kan man hevde at hun var relativt fredelig.<ref name="Schultz_144"/>

==== Byggeprosjekter ====
[[Fil:SFEC AEH -ThebesNecropolis-2010-Hatshepsut-023.jpg|thumb|left|Djeser-Djeseru er hovedbygningen i Hatshepsuts dødstempel i Dayr al-Bahri. Formet av Senemut, hennes vesir. Bygningen er et eksempel på perfekt symmetri som er eldre enn gresk [[Parthenon]]. Det var den første bygning som ble reist på det sted hun valgte, og som kom til å bli [[Kongenes dal]].]]
[[Fil:Copper or bronze sheet bearing the name of Hatshepsut. From a foundation deposit in "a small pit covered with a mat" found at Deir el-Bahri, Egypt. 18th Dynasty. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|thumb|Flakk av kobber eller bronse som har navnet til Hatshepsut. Fra Dayr al-Bahri, nå i Petrie Museum i London.]]

Hatshepsut var en av de fremste utbyggere i oldtidens Egypt, bestilte hundrevis av byggeprosjekter over hele [[Øvre Egypt|Øvre]] og [[Nedre Egypt]]. Hennes konstruksjoner var større og mer tallrike enn til noen av hennes forgjengere i [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]]. Senere faraoer forsøkte å hevde at en del av de konstruksjoner som hun hadde var gjort av dem. Hun ansatte den store arkitekt [[Ineni]], som også hadde arbeidet for hennes far, hennes ektemann og for den kongelige forvalter Senmut. I løpet av hennes tid ble så mange statuer produsert at bortimot hvert eneste større museum for oldtidens egyptiske gjenstander i verden har statuer fra Hatshepsuts styre blant sine samlinger. Eksempelvis er det et eget Hatshepsutrom i [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York City]].

Ved å følge tradisjonene til de fleste faraoer lot Hatshepsut mange monumenter konstrueres ved [[Karnak|tempelkomplekset Karnak]]. Hun restaurerte også den opprinnelige distriktet til [[Mut]] ved Karnak, oldtidens store gudinne i Egypt, som hadde blitt ødelagt av de utenlandske herskerne under okkupasjonen til [[Hyksos]]. Det ble dog herjet på nytt av senere faraoer som tok deler av det til sine egne prosjekter. Hun reiste [[Obelisk|tvillingobelisker]], i sin tid de høyeste i verden, ved inngangen av tempelet. En av dem står fortsatt som den høyeste bevarte obelisk fra oldtiden, mens den andre har brukket i to. Den myndighetsperson som hadde ansvaret for obeliskene var sjefsadministrator [[Amenhotep]].<ref>Shirley, J.J. (2014): «The Power of the Elite: The Officials of Hatshepsut's Regency and Coregency», i: Galán, J.; Bryan, B.M.; Dorman, P.F., red.: ''Creativity and Innovation in the Reign of Hatshepsut'', Studies in Ancient Oriental Civilization '''69''', Chicago, ISBN 978-1-61491-024-4, s. 206.</ref>

Et annet prosjekt, Karnaks røde kapell, eller Chapelle Rouge, var ment som en [[Bark (skip)|barkhelligdom]] og kan opprinnelig ha stått mellom hennes to obelisker. Bygningen var foret med utskårne steiner som avbildete hendelser fra Hatshepsuts liv.<ref>[https://www.osirisnet.net/monument/chaproug/e_chaproug.htm «The Red Chapel of Hatshepsut»] {{Wayback|url=https://www.osirisnet.net/monument/chaproug/e_chaproug.htm |date=20170804025417 }}, ''Osirisnet''</ref>

Senere beordret hun konstruksjonen av ytterligere to obelisker for å markere hennes 16. år som farao; en av disse brakk under byggingen og en tredje ble derfor konstruert for å erstatte den. Den ødelagte obelisken ble etterlatt ved steinbruddstedet i [[Aswan]], hvor den fortsatt er. Den er kjent som Den uferdige obelisk og demonstrerer hvordan obelisker ble hogd ut.<ref>Tyson, Peter (16. mars 1999): [https://www.pbs.org/wgbh/nova/egypt/dispatches/990316.html «The Unfinished Obelisk»], ''NOVA online adventure''.</ref>

[[Fil:Il tempio di Hatshepsut.JPG|thumb|Utformingen med søylegang for Hatshepsuts tempel.]]
Tempelet for [[Pakhet]] ble bygget av Hatshepsut ved [[Beni Hasan]] sør for [[Al-Minya]]. Navnet Pakhet var en syntese som oppsto ved kombinasjonen av [[Bast]] og [[Sekhmet]] som var tilsvarende krigsgudinner i løveskikkelse, som oppsto i et område som grenset nord og sør for deres kulter. Det store underjordiske tempelet, som ble hogd ut av berget på den østlige siden av Nilen, ble beundret av [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] og kalt for Speos Artemidos («Artemis’ grotte») under den [[Hellenisme|hellenistiske]] og [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeiske]] perioden. Grekerne oppfattet gudinnen som likestilt med deres jegergudinne [[Artemis]]. Det er antatt at tempelet ble bygget langs et langt eldre som ikke er blitt bevart. Hatshepsuts tempel hadde en [[arkitrav]] med en lang innvielsetekst som bar Hatshepsuts berømte oppsigelse av [[Hyksos]] (oversatt av James P. Allen).<ref>Allen, James P. (2002): [https://web.archive.org/web/20070403234933/http://www.ancientneareast.net/texts/egyptian/speos_artemidos.html «The Speos Artemidos Inscription of Hatshepsut»], ''Bulletin of the Egyptological Seminar'' 16, s. 1–17, pls.1+2. Arkivert fra [http://www.ancientneareast.net/texts/egyptian/speos_artemidos.html originalen] den 3. april 2007 hos Wayback Machine.</ref> Med okkupasjonen til Hyksos havnet Egypt i en kulturell nedgang som varte fram til fornyelse fremmet av Hatshepsuts politikk og nyvinninger. Dette tempelet ble senere endret, og en del av dekorasjonene inni ble endret av [[Seti I]] fra [[19. egyptiske dynasti|19. dynasti]] som forsøkte å erstatte hennes navn med sitt eget.

Ved å følge tradisjonen til mange tidligere faraoer var mesterverket blant Hatshepsuts byggeprosjekter et stort dødstempel. Hun bygget sitt i et kompleks ved [[Dayr al-Bahri]]. Det ble formet og implementert av Senenmut på et sted ved vestbredden av Nilen i nærheten av inngangen til hva som i dag kalles for [[Kongenes dal]] ettersom alle faraoer som senere valgte å knytte sine kompleks med hennes storslåtte byggverk. Hennes bygninger var således de første store som ble planlagt ved dette stedet.

Brennpunktet var [[Hatshepsut dødstempel|Djeser-Djeseru]], eller «det helligste av det hellige», en søylestruktur av perfekt harmoni som ble reist bortimot tusen år før greske [[Parthenon]] ble bygget. Djeser-Djeseru står på toppen av en rekke terrasser som en gang ble prydet av frodige hageanlegg. Djeser-Djeseru er bygget inn i en bratt klippe som stiger bratt over den. Djeser-Djeseru og andre av Hatshepsuts bygninger ved Dayr al-Bahri er betraktet som betydelige arkitektoniske nyskapninger. En annen av hennes store byggeprestasjoner er Hatshepsuts nål, en obelisk i granitt.<ref>Gray, Martin. [https://sacredsites.com/africa/egypt/obelisk_of_queen_hapshetsut_karnak.html «Obelisk of Queen Hapshetsut, Karnak»], '' Places of Peace and Power ''.</ref>