Redigerer Harstad (by) (avsnitt)

== Historie ==
{{Seksjonstubb}}
Trondenes med kirken var siden middelalderen et sentrum i distriktet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021030248520|tittel=Harstad|forfatter=Karlsen, Malvin|forlag=To-foto|isbn=9788299550185|utgivelsessted=Harstad|side=|utgivelsesår=2009}}</ref>

[[Rikard Kaarbø]] regnes som byens grunnlegger på grunn av sitt maritime og politiske engasjement. Han anla [[Harstad Mekaniske Verksted]] i 1895, og siden da har verftsindustrien hatt stor betydning for byens utvikling.

I 1838 ble Trondenes anløpssted for den første [[Dampskip|dampbåten]], hjuldamperen Prinds Gustav. I 1844 ble dampskipsanløpet flyttet til Harstadhamn og i 1848 til Harstadsjøen der Wilhelm Kaarbø fikk ansvar for post og dampskispekspedisjonen. Kaarbø var innflytter fra Lesja og han var far til [[Rikard Kaarbø|Rikard]].<ref name=":2" />

Store deler av Harstad by vokste frem på opprinnelig statlig grunn tilhørende [[Opplysningsvesenets fond]], den såkalte Klokkergården. Området ble lagt ut som klokkergård i 1731, [[Klokker|klokkerne]] bodde og drev gård der. Gården ble kalt Nedre Harstad og til dels Erikstad etter Erik Normann som var klokker fra 1827. Klokkergården strakk seg oppover litt nord for Harstadsgårdsbakken til omtrent der Erikstadgaten begynner. Etter prestegården var dette det største gårdsbruket i Trondenes. Seljestad ble skilt ut i 1820. Gårdsdriften sluttet i 1904 etter at gården ble stykket opp i tomter som ble solgt eller bygslet, hovedbygningen lå i St Olavs gate.<ref name=":2" />

Bebyggelsen lå opprinnelig i Harstadgårdene på toppen av bakken med sorenskrivergården og klokkergården. Jakob Tønder var første [[sorenskriver]]. [[Jens Pedersen Hind]] tok i bruk Harstad nordre som embetsgård for sorenskriveren. Hind var bestefar til [[Hans Egede]] som vokste opp på stedet. Wilhelm Kaarbø kjøpte Øvre Harstad i 1841. I 1876 var det noen få hus i Harstadhamn, i årene etter vokste det rundt dampskipskaia frem en liten tettbebyggelse blant i regi av Rikard Kaarbø. Kaarbø anla for egen regning dampskipskai på Klubbskjæret i 1888 og utvidete i 1894 for å ta i mot [[Hurtigruten]]. I 1895 ble Harstad beskrevet som en liten by med tre gode hoteller og flere restauranter og ølhaller, flere handeslmenn og en sparebank. Etter at Harstad hadde fått preg av by var det fortsatt noen husmannsplasser i drift midt i bebyggelsen inntil innmarken ble bebygget.<ref name=":2" />

I 1899 ble Harstad hovedkvarter for Nord-Norge militærdistrikt. Rundt 1900 var byen i sterk utvikling og ble egen kommune i 1904. I 1904 hadde Harstad by 1200 innbyggere, mot 350 innenfor samme grenser 25 år tidligere. I 1895 etablerte Rikard Kaarbø Harstad Mekanikse Verksted, senere Kaarbøs Mek. Verksted og en av byens viktigste bedrifter, flere mindre verksteder ble etablert og gjorde Harstad til den største verkstedbyen i Nord-Norge.<ref name=":2" />