Redigerer Harestua (avsnitt)

== Historie ==
[[Arkeologi]]ske undersøkelser på slutten av 1980-tallet viser at det har vært bosetning i området siden [[steinalderen]]. Det er gjort løsfunn av [[flint]]gjenstander ved Harestuvannet og ved [[Gagnumssetra]] i åsen vest for Harestua. En kastespydspiss av jern fra yngre [[romersk jernalder]] er også funnet ved Harestua gård.

[[Den bergenske kongevei]], som er en gammel veg mellom Oslo og Bergen, gikk før langs Harestuvannet, men er nå erstattet av [[fylkesvei 2300]]. Rester av kongeveien kan sees øst for fylkesveien mellom Harestua og [[Viubråtan]].

Gården Blyverket i åsen nordvest for Harestua har navnet fra [[Bernt Anker]]s smelteverk ved [[Myllselva]]. Driften av dette varte fram til slutten av 1700-tallet.

=== Trefningen ved Harestua i 1716 ===
''Se hovedartikkel om [[Trefningen ved Harestua i 1716]]''

I [[1716]], under den [[den store nordiske krig]] (1700&ndash;1721), sendte [[Karl XII]], etter et mislykket angrep på [[Akershus festning]], oberst [[Axel Löwen]] og 500&ndash;600 [[dragon]]er gjennom [[Hakadal]] for å falle de norske troppene ved Lier i ryggen. Den 26. mars ankom svenskene Hakadal, hvor soldatene blant annet overnattet på gårdene Kirkeby og [[Hakadals verk]].

Dagen etter kom det til kamp på Harestuskogen. Her hadde [[Gregers Granavollen]], lensmann i Gran, samlet 60&ndash;70 hadelendinger, og det var lagt hindre i veien for å stanse svenskene. Hadelendingene holdt stand i rundt ni timer, og sju dragoner ble drept i slaget. Disse ble senere ført til [[Hakadal]] kirkegård der de ble gravlagt.

Forsinkelsen gjorde at svenskene først den 28. mars kom til Norderhov prestegård. Dette ga de norske styrker anledning til et overraskelsesangrep natten til 29. mars hvor rundt 40 svensker ble drept.

=== Trefningen ved Harestua i 1940 ===
''Se artikkel om [[Kampene i Lunner, Oppland#Kampen ved Harestua|Trefningen ved Harestua i 1940]]

Området mellom Stryken i sør og [[Bjørgeseter]] i nord så også kraftige kamper under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske felttoget i april 1940]]. Ved Runddelen nord for Bjørgeseter er det reist en bauta over de som kjempet og falt i 1716 og 1940.

=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig fungerte skogsområdene rundt Harestua som base for motstandsaktivitet. Blant annet sendte motstandsmannen [[Einar Hagness]] og hans hjelpere fra radiostasjonen Beta ved [[Rudsetra]]. Beta er den radiostasjonen i Norge som hadde lengst levetid, fra 1942 og til krigens slutt. Ved [[Paradiskollen]] og Vrangen mottok Beta-karene slipp mens [[Langpiperen]] og [[Stormyra (Lunner)|Stormyra]] var droppeplass for [[Milorg D13]] og [[Oslo-gjengen]], blant annet med et våpenslipp nyttårsaften 1944. Gården Monsrud var en tid base for Secret Service-stasjonen Gullfax med telegrafisten [[Hjelm Waage Thurn-Basberg]] som operativ leder fra mai 1944 til krigens slutt.

=== Nyere historie ===
[[Fil:Solar observatory at Harestua near Oslo.JPG|thumb|Det tidligere observatoriet utenfor Harestua]]
[[Solobservatoriet på Harestua|Solobservatoriet]] i åsen øst for tettbebyggelsen ble åpnet i [[1954]] og var i drift som forskingsstasjon for [[Universitetet i Oslo]] frem til [[1986]]. Det brukes i dag som kurs- og konferansesenter.

På [[1950-årene|1950-tallet]] begynte utbyggingen av ''Furumofeltene'' på Harestua, der flere hundre boligtomter ble lagt ut for salg i flere faser. Utbyggingen av feltene fortsatte frem til [[1980-årene|1980-tallet]].<ref>{{Kilde bok|tittel=En artikkelsamling - Harestuas Historie|etternavn=Ekeberg|fornavn=Magnus|utgiver=Harestua Vel|år=1997|isbn=82-994484-0-9|utgivelsessted=Harestua|side=137|kapittel=Feltutbyggingen på Harestua - Furumo I,II,II og IV}}</ref> På [[2000-årene|2000-tallet]] utviklet [[Lunner Almenning]] flere boligområder på Harestua, blant annet på ''Haneknemoen'', der over 100 boligtomter ble solgt frem til 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hadeland.no/1-59-6547505|tittel=Stor interesse for Haneknemoen 3|besøksdato=2021-04-05|dato=2013-03-13|fornavn=Bjørn|etternavn=Bjørkli|språk=no|verk=Hadeland}}</ref> Utbyggingen av boligområdene har bidratt til befolkningsveksten på Harestua i tiårene etter andre verdenskrig.