Redigerer Hardangerbana (avsnitt)

===Anlegg===
Arbeidet på jernbanen ble stoppet av [[Liste over Norges arbeidsministre|arbeidsminister]] [[Worm Darre-Jenssen]] fra [[Høyre]] i 1927, fordi regjeringen mente at arbeidet tok for lang tid og at traséen burde betjenes med [[rutebil]] i stedet for tog.<ref name="stortinget1927" /> Fylkestinget i [[Hordaland]] vedtok stans i byggingen, men ble overprøvd av [[Stortinget]].<ref name="a250" /> Byggingen hadde da kostet 5 millioner kroner.<ref name="a250" /> I 1928 foreslo [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|arbeidsminister]] [[Ole Monsen Mjelde]] en rekke tiltak for å redusere omfanget av prosjektet og som skulle kutte kostnadene med 864 000 kroner. Et av forslagene til innsparing var at banen skulle ha dampdrift. Innsparingene ble vedtatt av Stortinget, som samtidig utsatte spørsmålet om banen skulle ha dampdrift eller elektrisk drift. Stortinget vedtok i 1931 at banen skulle drives med elektrisitet.<ref>[[#Østvedt1954|Østvedt (1954) s. 323]]</ref>

Voss–Eidebanen ble offisielt åpnet 30. mars 1935 av [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] [[Johan Nygaardsvold]]<ref name="o324">[[#Østvedt1954|Østvedt (1954) s. 324]]</ref> og trafikken ble satt i gang 1. april 1935.<ref name="a251" /> Banen var NSBs første bane som var elektrifisert fra begynnelsen<ref>[[#Aspenberg2001|Aspenberg (2001) s. 28]]</ref> og kostet 10 597 300 kroner å bygge.<ref name="o324" /> Strømmen ble levert av [[BKK (selskap)|Bergenshalvøens kommunale kraftselskap]] på [[Dale]] i samarbeid med [[Herlandsfoss kraftverk]].<ref>[[#Tysse1995|Tysse (1995) s. 83-84]]</ref> Kravet om å elektrifisere [[Vossebanen]] og resten av Bergensbanen samtidig ble avvist i første omgang og gjennomført først fra 1954.<ref>[[#Holøs1984|Holøs (1984) s. 95]]</ref> På grunn av rasfare ble en forlengelse av den lengste tunnelen påbegynt 1939, den ble ferdigbygd av okkupasjonsmakten under [[andre verdenskrig]]. Den ble imidlertid ikke tatt i bruk før 1945, fordi det tyske militæret brukte den som [[ammunisjon]]sdepot under krigen. Tunnelen ved Skjervet ble minelagt.<ref>{{Kilde www|ref = |url = https://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Kjelder-og-arkiv/Minekart-og-minehistorie |tittel = Om minekart og vår lokale minehistorie |besøksdato = 2015-01-05 |utgiver = [[Arkivverket]] |dato = 2010-08-03 }}</ref>