Redigerer Haraldssønnenes saga (avsnitt)

== Handling ==
''Haraldssønnenes saga'' starter med at Haralds [[lendmenn]] og [[hird]] ble enige med konen hans, [[Ingerid Ragnvaldsdatter]], om hvordan de skulle organisere seg etter Haralds død. De sendte først beskjed om dødsfallet til [[Trøndelag]], der Haralds sønn Sigurd var til oppfostring hos Såda-Gyrd Bårdsson. Deretter reiste Ingerid til [[Viken (historisk område)|Viken]], der hennes og Haralds sønn Inge var til oppfostring hos [[Åmunde Gyrdsson]]. [[Trønder|Trønderne]] tok Sigurd til konge, mens folket i Viken tok Inge til konge på [[Borgartinget]] i [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]).<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 1</ref> Harald hadde dødd ung, og Inge og Sigurd var på denne tiden bare småbarn, 2 og 3 år gamle.

===== Sigurd Slembe og Magnus Blinde =====
På samme tid var Sigurd Slembe, mannen som hadde drept guttekongenes far, på [[Møre]] etter å ha blitt tatt til konge i [[Sogn]] og [[Fjordane]]. På Møre fikk han imidlertid ingen støtte, siden folket der allerede hadde gitt seg under Haralds sønner. Sigurd Slembe dro derfor til [[Trondheim]], hvor den avsatte kongen Magnus Blinde satt på [[Munkholmen]]. Sigurd tok med seg Magnus, og flere menn fulgte dem. På [[Opplandene]] fikk Magnus mye støtte, og hæren hans møtte hæren til Inge i [[slaget ved Minne]]. Ifølge sagaen skal en av Inges menn, [[Tjostolv Ålesson]], ha båret den 2-årige Inge i en pose under slaget. Inge var sterkt funksjonshemmet, med [[pukkelrygg]] og en lam fot, og skadene skal ifølge tradisjonen ha stammet fra hans deltakelse i dette slaget. Inges menn fikk seier, og Magnus flyktet til [[Gøtaland]].<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 2</ref>

Sigurd Slembe og hæren hans herjet rundt i landet, og mennene som styrte på vegne av Inge og Sigurd Haraldssønner skjønte at de måtte samarbeide for å få overmannet dem. Så reiste Sigurd og mennene hans til Viken og møtte Inge og hans menn der.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 8-9</ref>
Høsten [[1139]] kom Sigurd Slembe og Magnus fra [[Danmark]] med tretti skip og møtte Inges og Sigurds menn ved [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] i [[slaget ved Holmengrå]]. Her ble Magnus drept, og Sigurd Slembe ble tatt til fange og siden torturert og drept av Inges menn.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 10-12</ref>

===== Haraldssønnene =====
I [[1142]] kom Inges og Sigurds bror Øystein til Norge fra [[Skottland]]. Han var den eldste sønnen til Harald, og nå ble også han tatt til konge. Dette skjedde på [[Øretinget]] i mai 1142. Det ble avtalt at Øystein skulle ha en tredjedel av riket.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 13</ref> Øystein var da tenåring. Guttenes far Harald hadde hatt en fjerde sønn også, [[Magnus Haraldsson (1135)|Magnus]]. Denne gutten ble også tatt til konge, men han hadde dårlig helse og døde kort tid etter.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 14</ref> 

Etterhvert som guttene ble voksne, økte motsetningene mellom dem. Da rådgiverne til Inge og Sigurd var døde, fikk guttene seg hver sin hird. Inges fremste mann ble da [[Gregorius Dagsson]], som fikk ansvaret for landsstyringen sammen med Inge. Inge ble regnet som vennlig og gavmild, og var populær på grunn av dette. Både Sigurd og Øystein ble derimot regnet som villstyringer. Øystein skal ha vært «pengekjær og egennyttig», mens Sigurd hadde rykte som kvinneforfører. Bare 14 år gammel ble han far til sønnen [[Håkon Herdebrei|Håkon]], som han fikk med tjenestejenta Tora.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 18</ref> Snorre forteller at Øystein var med i flere slag på i [[England]] og Skottland, blant annet i [[Aberdeen]] og i Withby i [[Yorkshire]]. Her skal han ha brent flere byer og herjet. Snorre lar det skinne gjennom at ikke alle var like begeistret for dette, i det han skriver at «folk dømte svært ulikt om denne ferden».<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 19-20</ref>

Midt i sagaen beskriver Snorre de tre brødrene: «''Kong Sigurd ble en stor og sterk mann og hadde et kjekt utseende; han hadde brunt hår og stygg munn, men ellers vakkert ansikt. Han stod over andre i å tale godt og dugelig.''» Den «stygge munnen» var trolig årsaken til Sigurds tilnavn, «Munn». Snorre siterer et kvad Einar Skulasson diktet om Sigurd:<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 21</ref>
<poem>
''Sigurd, han som farger''             
''sverd i blod, står over''            
''andre i å tale.''                   
''Unt har Gud ham seier.''             

''Når raumekongen myndig''
''røsten løfter til tale,''
''andre menn må tie,''
''ære får gladmælt konge.''</poem>

Snorre beskriver Øystein slik: «''Kong Øystein var svarthåret og mørklett, litt over middelshøy, han var en klok og skjønnsom mann''.» 
Inge beskrives på denne måten: «''Kong Inge hadde det vakreste ansikt, han hadde gult hår; det var temmelig tynt og svært krøllet. Han var liten av vekst og kunne snaut gå alene, så vissen var den ene foten hans, og han hadde en pukkel både på ryggen og på brystet''.»

En viktig hendelse i brødrenes regjeringstid var opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømmet i Nidaros]] i [[1152]]. I den forbindelse kom den engelske [[Kardinal|kardinalen]] [[Nicholas Breakspear]] til Norge. Nicholas skal ifølge Snorre ha vært «harm på» Sigurd og Øystein, uten at han forklarer hvorfor. Inge ble derfor favorisert av de tre brødrene, men alle tre var med på opprettelsen av bispedømmet og innsettelsen av [[Jon Birgersson]] som [[erkebiskop]].<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 23</ref>

===== Konflikt mellom brødrene =====
I [[1155]] hadde de tre brødrene et forliksmøte i [[Bergen]]. Øystein og Sigurd hadde på forhånd møttes og blitt enige om at Inge bare trengte noen få gårder og rundt tretti menn, for de syntes ikke han hadde helse til å være konge. På møtet ble det konflikt mellom Inge og brødrene på grunn av dette, en av Inges hirdmenn ble drept.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 26-27</ref> Inges rådgiver Gregorius rådet Inge til å ta opp kampen, og Gregorius og flere andre av Inges menn drepte Sigurd like etter.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 28</ref> Gregorius reiste hjem til gården sin, [[Bratsberg gård|Bratsberg]], utenfor [[Skien]]. Her kom Øystein etter ham og brente gården hans, men Gregorius greide å flykte. Sommeren etter møttes Øystein og Inge på Seløyene nord for [[Lindesnes]] for å forlikes og bli enige om bøtene Øystein skulle betale for hærverket. Øystein mente dette var et tvangsforlik, og dro nordover til Trondheim, og det ble ikke noe av betalingen.<ref>Haraldssønnenes saga, kap. 29-30</ref> Inges menn jagde etter Øystein, og fant ham i Foss i [[Ranrike]] i [[1157]]. Der ble han drept av Inges mann [[Simon Skalp]]. Ifølge Snorre skal det ha skjedd ulike [[jærtegn]] der Øystein døde, blant annet en kilde med helsebringende vann. Øystein ble derfor regnet som [[Helgen|hellig]] etter sin død.<ref>Haraldssønnenes saga, kap 31-32</ref>