Redigerer Harald Godwinson (avsnitt)

=== Jarl av East Anglia ===
Edith ble gift med kong Edvard den 23. januar 1045, og på omtrent samme tid ble Harald utnevnt som jarl av [[East Anglia]]. Han er omtalt som jarl da han sto oppført som et vitne på et testamente som kan være datert til 1044, men det er ingen tvil om at han var en jarl fra 1045 da han jevnlig opptrer som jarl i dokumenter. En årsak for hans utnevnelse i East Anglia, bortsett fra Godwins innflytelse, kan ha vært å forebrede et forsvar av England grunnet trusselen fra kong Magnus av Norge. Norskekongen hadde gjort sitt krav gjeldende at Danmark var hans som følge av avtalen med [[Hardeknut]], og mente således at det gjorde ham til rettmessig arving av også den engelske tronen. Det er mulig at det var Harald som førte en del av skipene fra hans jarldømme som ble sendt til [[Sandwich (Kent)|Sandwich]] i [[1045]] som forsvar mot nordmennene.<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold'', s. 18–19</ref> Haralds eldre bror [[Svein Godwinson|Svein]] hadde blitt gjort til jarl i 1043.<ref>Barlow, Frank (1970): ''Edward the Confessor'', s. 74.</ref>

Det var også på den tiden da Harald ble gjort til jarl at han innledet et forhold til en kvinne ved navn Edith, som synes å ha vært arvingen til landområder i Cambridgeshire, Suffolk og Essex, det vil si land innenfor hans jarldømme.<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold'', s. 20.</ref> Hennes egentlige navn er Ældgyth eller Ædgifu, men som med mange andre kvinner med likelydende navn har det ført til forveksling. Hun ble kalt for [[Edith Svanenakke]], en oversettelse fra Edith ''Swanneck'', igjen avvikende avledet fra [[angelsaksisk]]e ''swann hnesce'', som faktisk betyr vakre eller edle svane. Hun ble også omtalt som Edith ''the Fair'', den lyse eller blonde.<ref>Williams, Ann (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/52349/?back=,12360 «Eadgifu (Eddeua) the Fair (the Rich) (fl. 1066), magnate»], ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford University Press. doi: [https://dx.doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F52349 10.1093/ref:odnb/52349]</ref> Edith Svanenakke ble forvekslet med en senere hustru av Harald, også hetende [[Ældgyth av Mercia|Ældgyth]], datter av ealdorman [[Ælfgar av Mercia]]. Forholdet til førstnevnte, Edith Svanenakke, var et ekteskap som ikke ble velsignet av kirken. Hun har blitt beskrevet som «common-law wife» (samboer) eller «ugift gemalinne» eller ''mores danico'', «på dansk vis», en sedvaneskikk ble akseptert av folk fleste på denne tiden, og hvor barna ikke ble betraktet som illegitime. Det er blitt antatt Harald inngikk i forhold for å sikre støtte for sitt nye jarldømme, men synes som ikke var utelukkende fornuftsgrunner: de levde sammen i tjue år og fikk seks barn.<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold'', s. 127–128.</ref><ref name="Children">Rochelle, Mercedes (15. mars 2015): [http://mercedesrochelle.com/wordpress/?p=883 «The Children of Harold Godwineson»] {{Wayback|url=http://mercedesrochelle.com/wordpress/?p=883 |date=20160912123214 }}, ''Historical Britain Blog''</ref>

I 1047 ble Haralds eldre bror Svein forvist for å ha forført og rømt med Ædgifu, abbedissen av klosteret Leominster i [[Hereford (England)|Hereford]]. Sveins landområder ble tatt fram ham og fordelt mellom Harald og en fetter, [[Bjørn Estridsson]] (bror av kong [[Svein Estridsson]] av Danmark).<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold'', s. 22</ref> I 1049 hadde Harald ledelsen over et skip eller en flåte med skip som ble sendt for å gi støtte til keiser [[Henrik III av Det tysk-romerske rike]] i kampen mot grev [[Boudewijn V av Flandern]] som var i opprør mot keiseren. Svein hadde søkt tilflukt hos greven, dro deretter til Danmark, før han seilte tilbake England og forsøkte å trygle en tilgivelse hos kongen,<ref name= "Swein">Williams, Ann: [http://www.oxforddnb.com/view/article/26831/?back=,12360 Swein], ''Oxford Online Dictionary of National Biography'' <small>betalingsmur</small></ref> men Harald og Bjørn nektet å gi fra seg hans tidligere landområder som de hadde mottatt. Etter at Svein forlot hoffet oppsøkte han Bjørn, krevde at han skulle tale hans sak, men endte opp med å drepe ham.<ref>Walker, Ian (2000): ''Harold'', s. 24–25.</ref> Kong Edvard sammenkalte hæren og utropte Svein til [[nid|''niðing'']], en mann uten ære.<ref>DeVries, Kelly (1999): ''The Norwegian Invasion of England in 1066''. Boydell Press, ISBN 1-84383-027-2, s. 110–111</ref> Likevel ser det ut som om at Svein til tross for hans forbrytelser en gang i 1050 ble delvis restituert i England og gjeninnsatt i sine posisjoner, antagelig grunnet påtrykk fra jarl Godwin og Harald som dominerte Edvards hoff.