Redigerer Harald A. Enge (avsnitt)

===Karriere i USA===
I 1955 fikk Enge en forsknings- og undervisningsstilling ved MIT og bosatte seg i [[Boston]]-området for godt, men beholdt kontakten med forskningsmiljøet i Bergen.<ref name="Vaagen" /><ref name="Vaagen nekrolog" /><ref name="Collette" /> Enge ble amerikansk statsborger i 1961.<ref>Register for statsborgerskapssøknader til U.S. District Court i Massaschusetts; mikrofilmserie M1545; mikrofilmrull 50. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 18. juli 2023.</ref>

Enge ble professor i fysikk ved MIT i 1963. Enge ble en internasjonalt anerkjent ekspert på utviklingen av magnetiske [[spektrometer|spektrometre]]. Han tok en rekke [[patent]]er og skrev en populær lærebok i kjernefysikk. Han [[professor emeritus|emeriterte]] i 1986.<ref name="Vaagen" /><ref name="Vaagen nekrolog" /><ref name="Collette" /><ref name="Physics Today">{{Kilde artikkel|tittel=Bonner prize for nuclear physics to Harald A. Enge|publikasjon=Physics Today|bind=37|nummer=5|side=97|år=1984|doi=10.1063/1.2916257|språk=engelsk}}</ref>

Enge ble i 1984 tildelt Tom W. Bonnier-prisen av [[American Physical Society]] for sitt bidrag til utviklingen av magnetiske spektrometre og ionestrålingsoptikk.<ref name="Vaagen nekrolog" /><ref name="Physics Today" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fauskeprofessor prisvinner i USA|avis=Nordlandsposten|utgivelsessted=Bodø|dato=1. september 1984|side=4|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19840901_122_202_1}}</ref> I 1985 ble han [[æresdoktor]] ved Universitetet i Bergen.<ref name="Vaagen" />

Han var gift to ganger og fikk tre sønner i sitt første ekteskap.<ref name="Collette" />