Redigerer Hans Ross (avsnitt)

===Engasjement for nynorsk===
{{sitat|Dansken kan nemlig sit sprog, bevæger sig i det som fisken i havet; mens vi ikke kan Dansk skikkelig, men ligger og spræller og gisper i vasspytterne, som staar igjen i fjæren efterat ebben har ført det store vand ut.|Hans Ross (1878)<ref name=":0" />|right}}
Etter sitt første møte med [[Ivar Aasen]] i 1857 fant Ross sin livsoppgave i å videreføre og utvide Aasens ordboksverk. Aasens ''Det norske folkesprogs grammatik'' (1848) overbeviste Ross om fremtiden for norsk språk var å finne i dialektene og ikke dansk-norsk. Skriftpråket måtte forankres i folkespråket, mente Ross.<ref name=":0" /> Fra 1867 til 1888 samlet han ordtilfang, og han la vekt på å dokumentere ordene i sin kontekst av setningsbygging og grammatikk. Hans hovedverk ''Norsk ordbog, tillæg til 'Norsk ordbog' av Ivar Aasen'' utkom i hefter fra 1890 til 1895. 

Ross' dialektprøver ble publisert som ''Norske bygdemaal'' i 17 bind, 1905-1909. Hans målpolitiske program ble uttrykt blant annet i ''Maalreisningen her hjemme, belyst fra utlandet'' (1878) og i ''Race. Nation. Sprog'' (1909).

På reisene sine samlet han også folkedikting og annen muntlig tradisjon særlig i området fra [[Jæren]] til [[Telemark]]. En del av dette ble trykt i ''Ymse smaastykke'', ''Ein Soge-Bundel'' eller forskjellige tidsskrifter og blad, men storparten av [[ballade]]oppskriftene hans er fremdeles upublisert.

Ross ble [[statsstipendiat]] i 1877, etter å ha hatt stipend noen år tidligere. [[Sophus Bugge]] og [[Johan Storm]] gikk i mot da Stortinget ville gjøre Ross til professor i norsk folkemål. Dette avslaget gikk inn på ham og Ross avslo selv da han i 1886 fikk tilbud om professorat, han søkte i stedet om å fortsette som statsstipendiat. I stedet ble [[Moltke Moe]] Norges første professor i folkemål og folketradisjon.<ref name=":0" /> Han var medlem av [[Vitenskapsakademiet]] fra 1892. Han deltok i stiftelsen av [[Det norske samlaget]] i 1868 og var æresmedlem fra 1897. De små heftene med populært lesestoff på landsmål  (utgitt fra 1867) ble etterhvert satt sammen til i alt seks bøker som var grunnlaget for opprettelsene av Samlaget. Der arbeidet kan også som korrekturleser og konsulent, blant annet hjalp han [[Per Sivle]] med vossastubbane og [[Amalie Skram]] med replikkene i [[Hellemyrsfolket|''Hellemyrsfolket'']].<ref name=":0" /> 

Han var ugift. 

I 1934 ble Hans Ross' gate på [[Ila (Oslo)|Ila]] i [[Oslo]] oppkalt etter ham. [[Norsk Ordbok]] blir redigert i Ross' ånd, ifølge Grønvik.<ref name=":0" />