Redigerer
Hans Povelsson Paus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==''Stolt Anne''== [[Fil:Anna clausdatter TGM-B.00332.jpg|thumb|Maleri av Anne Clausdatter på [[Borgestad gård]]{{byline|Cecilie Authen, [[Telemark Museum]]}}]] Hans Paus er særlig husket for visen ''[[Stolt Anne]]'', som han skrev om [[Anne Clausdatter]] på [[Borgestad gård]]. Anne var både ektefellens kusine og hans egen firmenning. Visen ble en populær folkevise i Telemark og var første gang [[telemål]] ble brukt i skrift; Anne gav ham i «bragelønn» for diktet øya [[Bukkøy]] på 400 mål i [[Kviteseidvannet]], like utenfor prestegården og kirken. 12 vers av visen er med i [[Magnus Brostrup Landstad]]s ''Norske Folkeviser'' (1853). Slektningen [[Henrik Ibsen]] parafraserte senere visen i åpningsversene i skuespillet ''[[Fru Inger til Østeraad]]'' med Anne i fru Ingers person. [[Olav Dalgard]] skriver: «Som vi ser har Ibsen skrive av dei fyrste linone så temmeleg ordrett ... likskapen avgrensar seg til dei tvo typiske hovdingkvinnone, som sit på si borg og regjerar si bygd — og så tittelen: ''Fru Inger paa Østeraad'' — ''Fru Anne på Borgestad''».<ref name="Dalgard">[[Olav Dalgard]] (1930), «Studiar over Fru Inger til Østeraad», i ''[[Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning]]'', årgang 17, bind 30, hefte 1, s. 1–47, her s. 21</ref> Åpningslinjene i ''Fru Inger til Østeraad'' er tydelig inspirert av åpningsverset i ''Stolt Anne'': «Fru Inger sidder på Østråt gård; hun er vel svøbt i skind; hun er vel svøbt i fløjel og mård; hun fletter de røde guldperler i hår; men har ikke fred i sit sind.»<ref>«Stolt Anne på Borgestad», ''[[Varden (avis)|Varden]]'', 18. juli 2016, s. 37</ref> Nina Alnæs skriver at ''Fru Inger'' ble skrevet året etter at Landstads folkeviser forelå, «og det må ha lykkes Ibsen å finne frem til en liten bortgjemt vise helt bakerst i samlingen som han bruker i omskrevet form»; Alnæs skriver at «Ibsen antagelig har festet seg ved denne visen nettopp på grunn av forfatteren», hans slektning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alnæs, Nina S. | utgivelsesår = 2002 | tittel = Varulv om natten: Henrik Ibsen: folketro og folkediktning | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061308089 | side = 100–101 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon