Redigerer Hans Nielsen Hauge (avsnitt)

=== Religiøs vekkelse ===
I [[våronn]]en 5. april 1796 gikk 25 år gamle Hauge bak [[plog]]en hjemme på Tune, med tankene kretsende om frelse og fortapelse. Han sang «[[Jesus, din søte forening å smake]]» da han fikk en overveldende følelse av Guds nærvær og hørte en stemme i sitt indre som sa: «''Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes''».<ref>Om Hans Nielsen Hauge, ''[[Bergens Tidende]]'' 30. mai 1995</ref> Samme sommer dro han til hovedstaden med en [[pamflett]] han hadde forfattet, ''Betragtning over Verdens Daarlighed'', utgitt samme høst. Det var hans selvbiografi og inneholdt også kritikk av [[presteskap]]et.<ref>Molland, Einar; Bloch-Hoell, Nils Egede; Elstad, Hallgeir; ''[[Allkunne]]'': «Hans Nielsen Hauge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. januar 2023 fra [https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge]</ref>

Noe senere leste han i dansk [[oversettelse]] en bok om [[mystiker]]en [[Johannes Tauler]]s omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av [[kristen mystikk|senmiddelalderlig mystikk]] i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren [[Einar Molland]].<ref>[[Einar Molland]], 1979: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre'', b. I s. 52-73</ref> Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel. 

I årene fra 1797 til 1804 reiste han rundt, fra [[Danmark]] i sør til [[Tromsø]] i nord.<ref>Molland, Einar; Bloch-Hoell, Nils Egede; Elstad, Hallgeir; ''Allkunne'': «Hans Nielsen Hauge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. januar 2023 fra [https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge]</ref> På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeidet. Om kveldene samlet han beboerne på gården og nabogårdene til [[andakt]]. 

Dette var ikke tillatt, siden [[konventikkelplakaten]] av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 etter et opphold i Danmark ble han arrestert i [[Eiker]] og stilt for en kongelig undersøkelseskommisjon i hovedstaden. Kommisjonen arbeidet med saken hans i ni år, mens Hauge satt i fengsel, de to første årene under så harde forhold at helsen hans ble knekket. Først i 1809 ble tiltalen utformet, og omfattet brudd på konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, og (som [[Sokrates]]) å ha villedet ungdommen. De alvorligste anklagene gikk ut på at han bygget opp en organisasjon til skade for staten, en «stat i staten», og at han skulle ha beriket seg av en «hellig kasse» av sin menighets penger. Disse to anklagepunktene ble senere frafalt. I 1809 var han midlertidig løslatt for å starte og forbedre saltkokerier på [[Sørlandet]] på oppdrag av myndighetene. [[Blokade]]n under [[Napoleonskrigene]] hindret import av salt, så Hauges kunnskap om [[saltutvinning]] kom til nytte for samfunnet. I 1811 ble han satt fri, men da dommen falt i 1813, lød den på to års festningsarbeid («slaveri»). Hauge anket dommen for [[Overkriminalretten]], som i desember 1814 dømte ham til å bøte tusen riksdaler for brudd på konventikkelplakaten og krenkende utsagn om prester.<ref>Molland, Einar; Bloch-Hoell, Nils Egede; Elstad, Hallgeir; ''[[Allkunne]]'': «Hans Nielsen Hauge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. desember 2022 fra [https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge]</ref> 
Da Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte [[aktor]] at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste [[skriver]].<ref>«Skrivertrøbbel», ''[[Dagbladet]]'' 13. juli 2007</ref>

Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Hauge ble løslatt fra fengselet julaften 1814, så han fikk ikke oppleve det året på nært hold.<ref name=KMB></ref> [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96). 

Hauge lot kvinner forkynne og utnevnte også kvinner til lederposter.  Kjente kvinnelige haugianere var Sara Oust (1788-1822),<ref>Østigaard, Arne Dag: «Sara Oust» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 3. januar 2023 fra [https://nbl.snl.no/Sara_Oust]</ref> [[Randi Solem]], Pernille Christensdatter Vold (1776-1821)<ref>[https://www.borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianerkvinner-2/haugianerkvinner/pernille-kristensdatter-vold/ «Pernille Vold»]</ref> og Marthe Olsdatter Gabestad (1781-1841).<ref>[https://www.borgerskolen.no/lokalhistorielocal-history/bevegelser-og-fenomener/saernorske-bevegelser/haugianerbevegelsen/h-g-heggtveit-om-haugianerbevegelsen/haugianerkvinner-2/haugianerkvinner/marthe-olsdatter-gabestad/ «Marthe Gabestad»]</ref> Hauge tolket [[Paulus]] slik at Paulus advarte mot løst prat og avbrytelser, ikke mot kvinner som forkynnere. Selv [[strikking|strikket]] han når han gikk til fots på reisene sine.<ref>Molland, Einar; Bloch-Hoell, Nils Egede; Elstad, Hallgeir; ''Allkunne'': «Hans Nielsen Hauge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. januar 2023 fra [https://snl.no/Hans_Nielsen_Hauge]</ref> 

Alle som deltok i bevegelsen ble betraktet som «søsken». Hauges apostoliske tilsynsførere skulle ha overoppsyn med religiøse og økonomiske saker, og ble utnevnt ut fra prinsippet om alle troendes likeverdighet i Guds øyne, «''enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i Verden, Quindekjøn eller Mandkiøn''».<Ref>[https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2452688/Masteroppgave2017EliBeatheRingstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y Eli Beathe Ringstad: ''Hans Nielsen Hauge: En inspirator til diakonal innovasjon? '' (s. 41)]</ref> Blant de 31 tilsynsførere Hauge utnevnte i 1802, var det seks kvinner, et viktig bidrag til kvinners vei mot religiøs likestilling i Norge. Hauge var klar over at hans syn på kvinnelige predikanter var på kollisjonskurs med [[Paulus|paulinske]] [[doktrine]]r, men noen skrift[[fundamentalist]] var han aldri. Tvert om betonte Hauge både menneskers og Bibelens feilbarlighet.<Ref>Om Hans Nielsen Hauge, ''[[Bergens Tidende]]'' 30. mai 1995</ref> I 1803 var han i ferd med å gi ut sin egen versjon av Bibelen – noe samtiden anså som helt uhørt, og han ble arrestert før han rakk å gi den ut.<Ref>Gorm K. Gaare: «Finnes de siste puslespillbitene til Hans Nielsens Hauges bibel?», [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.<ref>[http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2005/Hans_Nielsen_Hauge-08.12.2005.htm Jørgen Høgetveit: Foredrag om Hans Nielsen Hauge] {{Wayback|url=http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2005/Hans_Nielsen_Hauge-08.12.2005.htm |date=20070928164141 }} 2005</ref> Hauges kristendomssyn kan sies å være [[pietisme|pietistisk]], men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han bygde opp betydelige virksomheter; blant annet har konsernet [[O.A. Devolds Sønner]] røtter tilbake til Hauge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/historie/okonomisk-historie/hans-nielsen-hauge/en-julaften-i-arresten-for-konsernsjef-hauge/2-1-727268|tittel=En julaften i arresten for «konsernsjef» Hauge|besøksdato=24. desember 2019|forfattere=Jørn Bue Olsen|dato=24. desember 2019|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=«Konsernsjef» Hans Nielsen Hauge, med arresten som hovedkvarter i mange år, startet 30 bedrifter og reiste kapital til 100, drev handel, bygget fabrikker og ga fattigfolk arbeid. Helt uten mastergrad.}}</ref> Det samme gjelder [[Peter Möller|Møllers tran]]<ref name=KMB></ref> og [[Solberg Spinderi]] i Solbergelva.<ref>[https://solbergspinderi.no/historie/ Solberg spinderi]</ref> Andre virksomheter som Hauge startet på [[Eiker]] var Mjøndalens sagbruk, [[Ekers Papirfabrik]] i [[Vestfossen]] og Braatens garveri i Hokksund.