Redigerer Hans Modrow (avsnitt)

===Politiker i DDR===
Hans Modrow fikk en lang politisk karriere i Øst-Tyskland. På tampen av 1980-årene ble han, som medlem av DDRs kommunistparti SED, førstesekretær for Bezirk-ledelsen i Bezirk Dresden. Modrow ble regnet som reformvennlig, og i motsetning til Honecker hadde han sympati for [[Mikhail Gorbatsjov]]s [[perestrojka]]. På et tidspunkt der DDR stod overfor økonomisk ruin og protestene i gatene hadde blitt voldsomme i omfang, forsøkte han å innlede dialog med borgerrettsbevegelsen. Men i begynnelsen av oktober forsøkte han å få slutt på de stadig mer omfattende demonstrasjonene. Modrow beordret at tusener av mannskaper fra [[Volkspolizei]], Stasi, [[Kampfgruppen der Arbeiterklasse|en partiorganisert arbeidermilits]] og [[Nationale Volksarmee]] skulle knuse en demonstrasjon ved [[Dresden Hauptbahnhof]] (4.–5. oktober). Rundt 1.300 personer ble arrestert. I en topphemmelig kryptert [[telex]] til Honecker den 9. oktober meldte Modrow at «Med kameratene i sikkerhetsorganenes innsats er de antistatlige terroristiske opptøyene slått ned».<ref name="focus">{{cite web |author=Gerhard Besier |url=https://www.focus.de/politik/deutschland/sed-pds-vom-ehrlichen-hans_aid_161613.html |title=SED/PDS Vom ehrlichen Hans |work=[[Focus (German magazine)|Focus]] |date=25.  november 1996 |access-date=17. juli 2019 |language=de |archive-date=2019-07-17 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190717005231/https://www.focus.de/politik/deutschland/sed-pds-vom-ehrlichen-hans_aid_161613.html |url-status=yes }}</ref>

I forbindelse med DDRs sammenbrudd ble han den 13. november 1989 utpekt til formann for DDRs Ministerrat og derved sjef for den siste SED-baserte regjering i DDR ([[regjeringen Modrow]]). Det bør her nevnes at den formelle regjeringen inntil da bare hadde vært et utførende organ for SEDs vedtak. Hans regjering, som altså var den første regjering med noen grad av egenansvar, gav ordre om å ødelegge inkriminerende akter i [[Stasi]]-arkivene, noe som bare til dels skjedde.<ref name="focus"/> Den 5. februar 1990 utnevnte han flere representanter for den demokratiske opposisjonen til medlemmer av regjeringen. Men rundt hans regjering kollapset både landets økonomi og dets politiske system. Han fungerte som ministerrådsformann frem til den 12. april 1990, da han ble avløst av [[Lothar de Maizière]], som var representant for det flertallet som vant det første og siste frie valget til parlament i DDR.{{tr}}