Redigerer Hans Konrad Foosnæs (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
[[File:Gunnar Knudsens regjering 2 (3527844907).jpg|300px|thumb|[[Gunnar Knudsens første regjering]] [[1908]]:<br />
Fra venstre:<br />
1. [[Karl Seip]], kirkeminister<br />
2. [[Nils Claus Ihlen]], arbeidsminister<br />
3. [[Gunnar Knudsen]], statsminister<br />
4. [[Lars Abrahamsen]], handelsminister<br />
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister<br />
6. [[Wilhelm Christophersen]], utenriksminister<br />
7. [[Haakon Ditlef Lowzow]], forsvarsminister<br />
8. [[Johan Castberg]], justisminister<br />]]
Han hadde mange jern i ilden, både lokal- og rikspolitisk. Han var medlem av Beitstad herredsstyre fra [[1878]], og var [[ordfører]] [[1880]]–[[1910]] og [[1914]]–[[1916]].<ref name="NSD" /> Han var [[valgmann]] 1876–[[1903]], ble valgt til vararepresentant til [[Stortinget]] i 1876, og var fast innvalgt på Stortinget fra [[Nordre Trondhjems amt]] [[stortingsvalget 1882|1883]]–[[stortingsvalget 1885|1885]], [[stortingsvalget 1888|1889]]–[[stortingsvalget 1900|1900]] og [[stortingsvalget 1903|1904]]–[[stortingsvalget 1906|1906]]. Foosnæs' klare hovedinteresser var landbrukspolitikk og jernbanepolitikk, og han var medlem av [[Stortingets landbrukskomité]] 1889–1906<ref name="NSD" /> (formann [[1892]]–1894 og [[1898]]–1900),<ref name="Bratberg" /> medlem av landbrukskommisjonen av [[1895]], medlem av lappekommisjonene av 1889, [[1892]] og [[1897]] og formann i [[Finnmark]]ens jordsalgskommisjon [[1902]]–1908. Han deltok i [[Lappekommisjonen av 1889]] for den delen av arbeidet som gjaldt Nord-Trøndelag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jünge, Åke | utgivelsesår = 1996 | tittel = Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia | isbn = 8299277523 | forlag = Dokumentarforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090306049 | side = 222}}</ref>

Foosnæs var [[republikk|republikaner]] og motstander av unionen med [[Sverige]]. Han var med på å grunnlegge det frivillige skyttervesenet i 1882, som en motvekt til den kongekontrollerte hæren, og under [[Statsrådssaken]] og [[riksrett (Norge)|riksrettssaken]] i 1884 var Foosnæs formann i Skyttersamlagenes fellesstyre. Han var også formann i Indtrøndelagens og Namdalens [[folkevæpningssamlag|folkevæbningssamlag]] fra [[1881]]. Ved [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] var Foosnæs medlem av Stortingets spesialkomité. Han var motstander av [[Karlstadforliket]], opptatt av [[samene]]s rettigheter i grenseområdene og motstander av desarmeringen av grensefestningene. Han uttalte fra Stortingets talerstol at man lett kunne ha møtt svenskene med 100&nbsp;000 mann, med klar hentydning til skytterbevegelsen. Da Norges statsform ble et aktuelt spørsmål, holdt Foosnæs fast på republikken, men ved kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i [[Trondhjem]] i [[1906]] var han allikevel medlem av Stortingets deputasjon.<ref name="Bratberg" />

Foosnæs nådde toppen av sin politiske karriere som [[statsråd]] i [[Landbruksdepartementet]] i [[Gunnar Knudsens første regjering]] fra [[19. mars]] 1908 til [[1. februar]] 1910. Foosnæs' viktigste landvinning som landbruksminister var antagelig loven som gav kommunene forkjøpsrett til skog.<ref name="Bratberg" />