Redigerer Hans Jæger (avsnitt)

== Forbudt ==
[[Fil:Syk kjærlihet.djvu|mini|Omslag til Hans Jægers kanskje mest kjente bok, ''Syk kjærlihet'']]
Inspirert av [[naturalismen]], den [[determinisme|deterministiske]] diktning, ville Jæger beskrive de sosiale forholds innflytelse på enkeltindividet ut fra det selvopplevde. Den selvbiografiske ''[[Fra Kristiania-Bohêmen]]'' ble øyeblikkelig beslaglagt og Jæger selv i 1886 idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Han mistet også stillingen som stortingsstenograf. Jæger hadde på forhånd gått ut med en omtale av boka, hvor han hevdet litteraturens rett til å skrive om [[prostitusjon]]en og den dobbeltmoralen som lå til grunn for det offentlig regulerte prostitusjonssystemet.

I og med at beslaglegging skjedde under [[Johan Sverdrup|Sverdrup]]s radikal-liberale regjering, førte dette til diskusjon, spesielt innenfor de radikale kretser, om kunstens rolle i samfunnet og ytringsfrihetens grenser. [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] var en av dem som protesterte ved å skrive i ''[[Dagbladet]]'' den 23. mars 1886 at «å kjempe mot åndsstrømningene var som å ville stanse Golfstrømmen med en kork.»

I begynnelsen av 1890-årene tapte den ytterliggående borgerlige radikalismen terreng og [[nyromantikk]]en vant fram. Jægers siste litterære verk var trilogien «Kristiania-bohemens Bekjendelser», som besto av bøkene ''[[Syk kjærlihet]]'', ''Bekjendelser'' og ''Fengsel og fortvilelse'' (1893–1902). «Kristiania-bohemens Bekjendelser» er en dagbokroman om forfatterens liv mellom november 1887 og oktober 1888. Det var også i dette tidsrommet han sonet dommen for ''Fra Kristiania-Bohêmen''. Trilogien kretser om trekantforholdet mellom Jæger, [[Christian Krohg]] og den tilbedte [[Oda Krohg]], og er selvutleverende i en grad som ikke senere er blitt overgått av noen norsk forfatter. Siste bok omhandler også materiale som omtaler Oda og Christian Krohgs kamp mot at boken skulle bli utgitt, etter at de hadde giftet seg og ekskludert Hans Jæger fra det gamle trekantdramaet.

Bøkene ble beslaglagt i hele [[Norden]]. Ut over å forklare sin egen kjærlighet, håner Jæger sine tidligere kampfeller for å ha oppgitt enhver samfunnsmessig virksomhet. I trilogiens sluttkapitel står det: «Fred og forsoning på alle kanter, hej, hyp! Inn i borgerskapet.»