Redigerer Hans Hagerup-Lyngvær (avsnitt)

=== Organisering av arbeiderbevegelsen ===
Som 17-åring skrev han andres navn på tre garantisedler hos en kjøpmann, som krevde en slik sikkerhet for å gi ham litt mat og penger. Han ble behandlet som en tidligere straffedømt. Som 13-åring ble han nemlig anmeldt og dømt til 12 slag med bjørkeris for å ha stjålet noen bær fra en frukthage. Derfor ble Hagerup-Lyngvær høsten 1874 dømt til hele seks års straffarbeid av byfogden i [[Molde]].<ref>Dom i Molde byrett 21.august 1874 </ref> Han fikk en tidligere lærer til å søke kongen om benådning på vegne av seg, og straffen ble redusert til halvannet år. Straffen ble sonet i Trondhjem, hvor han fikk lovord for eksemplarisk oppførsel og gjenytelser i form av lesestoff. Etter endt soning fikk han hyre på en tysk båt som skulle til Spania, og seilte mellom middelhavslandene i noen måneder. <ref>[https://www.nb.no/items/89bb47acdce9838434d7e53ccde8a8cf?page=47  Arbeiderbladet 21.august 1937]</ref>

Tilbake i Norge fra 1877 var han [[rallar]] på [[Rørosbanen]], og bidro til å organisere [[arbeiderbevegelsen]]. I 1883 ble han gift, og bosatte seg på nedre [[Singsaker]] i daværende [[Strinda]] herred. Hagerup-Lyngvær livnærte seg som gråsteinsmurer, og fortsatte dessuten arbeidet som la grunnlaget for arbeiderbevegelsen i Trøndelag.<ref name="Eikrem" /> I 1891 seiret Venstre også i Strinda, og Hagerup-Lyngvær ble 3. vara til [[Stortinget]] fra [[Søndre Trondhjems amt]] i perioden 1892–1894.<ref name="Inntrøndelagen">{{Kilde artikkel|tittel=Hagerup Lyngvær|publikasjon=Indtrøndelagen|dato=20. april 1906|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19060420_10_45_1}}</ref>

I 1892 ble han stemmeberettiget i Trondhjem som følge av en byutvidelse mot Singsaker og Lademoen. 1894 lot han seg nominere til Stortinget fra [[Trondhjem og Levanger]] for partiet Venstre. Hagerup-Lyngvær, kjent som «murer Hagerup», sanket nok stemmer til å vinne et mandat, men partiet [[Høyre]], særlig med organet ''[[Adresseavisen]]'' og varaordfører [[Baard Iversen]] i spissen, fant ut om Hagerup-Lyngværs fortid. Tidligere straffedømte var den gang ikke valgbare, og Hagerup-Lyngvær ble på ny anmeldt. Han hadde aldri søkt om såkalt æresoppreisning, en ordning som ble innført i 1884. Plassen på Stortinget ble han følgelig fradømt. Rettssaken mot ham ble senere en viktig begrunnelse for å oppheve bestemmelsen. Hagerup-Lyngvær ble leder for Venstres [[manntall]]skontor i byen, der man sørget for at arbeidere med høy nok inntekt fikk avlagt ed for [[magistrat]]en og gitt stemmerett. Ved de påfølgende stortingsvalgene valgte byen utelukkende radikale venstremenn, og etterhvert fikk Venstre også flertall i [[Trondheim bystyre|bystyret]]. I 1904 meldte Hagerup-Lyngvær seg inn i Arbeiderpartiet og ble innvalgt i bystyret og formannskapet for dette partiet.<ref name="Eikrem" /><ref name="Inntrøndelagen" />