Redigerer
Hans Gude
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Virke == Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i [[Tyskland]], hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, der han i 1854 overtok professoratet i landskapsmaleri etter sin lærer Schirmer. I 1861 sluttet han som professor i Düsseldorf, og dro året etter til [[Wales]], der han bodde i den lille landsbyen [[Betws-y-Coed]] til 1864. Schirmer hadde forlatt Düsseldorf for å lede den nyopprettede kunstskolen i [[Karlsruhe]] (nå Staatliche Akademie der Bildenden Künste Karlsruhe), og da han døde i 1863, overtok Gude på nytt sin gamle lærers stilling. Han sto i denne til 1870, men underviste ved det samme akademiet som professor i landskapsmaleri-klassen fra 1874 til 1880. Deretter ledet han mesterklassen i landskapsmaleri ved [[Akademie der Künste|Berliner Akademie]] frem til 1901. Til Norge kom han bare på besøk.<ref name="DT"/> Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. Han ble blant annet utnevnt til medlem av senatet i [[Akademie der Künste]] i Berlin, 1901, og medlem av lignende [[akademi]]er i Wien, Amsterdam, Rotterdam, [[Kungliga Akademien för de fria konsterna|Stockholm]] og [[Akademiraadet|København]]. I 1893 mottok han Storkorset av [[St. Olavs Orden]]. Han mottok også den svenske [[Nordstjerneordenen]].<ref>[https://runeberg.org/svekon19/2/0062.html Den nordiska konstutställningen 1866]</ref> Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Kristiania]], da den ble opprettet i 1903. Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Han hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. Den tyske studiekameraten [[August Leu]] var med Gude på reise til Norge og Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen. Gude møtte Tidemand på reise på Vestlandet, trolig Lysefjorden eller Gudvangen.<ref name="DT"/> Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst. === Verk === Hans kanskje mest kjente maleri er «[[Brudeferd i Hardanger]]», som han malte sammen med [[Adolph Tidemand]]. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået (''tableaux vivants'') i 1849 på Christiania Theater, hvor mannskoret Den norske [[Den norske studentersangforening|Studentersangforening]] (DnS stiftet 1845) urframførte en sang av [[Halfdan Kjerulf]] og [[Andreas Munch]] over samme tema.{{Tr}} Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven.<ref name="DT"/> Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året (1849) på grunn av de revolusjonære begivenhetene i [[Sentral-Europa]].{{tr}} I 2021 ble maleriet «Fjordlandskap ved Balestrand» (olje på lerret, 102x127 cm) kjøpt av [[Nasjonalmuseet]] for 4,1 millioner kroner under en kunstauksjon. Bildet har vært i privat eie i Oslo siden 1930 og ikke vært offentlig siden 1930-årene (trolig ikke utstilt siden 1848). Maleriet er i svært god stand.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nasjonalmuseet-er-den-hemmelege-kjoparen-av-rekord-maleri-1.15468074|tittel=Nasjonalmuseet er den hemmelege kjøparen av rekord-måleri|besøksdato=2021-05-08|dato=2021-04-23|fornavn=Åshild|etternavn=Slåen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.blomqvist.no/mobile/layout/set/print/Klassisk-auksjon/Vinterens-hoeydepunkter/Gude-Hans-Fredrik-Fjordlandskap-fra-Balestrand-1848|tittel=Gude, Hans Fredrik – Fjordlandskap fra Balestrand, 1848 / Vinterens høydepunkter / Klassisk auksjon / Blomqvist – Blomqvist Kunsthandel|besøksdato=2021-05-08|verk=www.blomqvist.no|sitat=Dette imponerende maleriet av Gude har antagelig ikke vært vist offentlig siden 1848, og det er litt av en sensasjon når det nå kommer frem i lyset igjen. Det ble malt samme år og over samme lest som "Brudeferd i Hardanger" og må ansees som et høydepunkt i Gudes kunstnerskap.}}</ref> Gude malte bildet da han var 23 år gammel. Kunsthistoriker [[Frode Haverkamp]] vurderte bildet før auksjonen. Haverkamp uttalte at maleriet er utført med stor ferdighet i penselstrøk, skygger, farger og komposisjon. Bildet fremstiller et norsk landskap om sommeren med en fjordarm, fjell og en isbre. Sentralt i bildet er laftede bygninger mellom kampesteiner og noen personer i dagligdagse aktiviteter. Gudes bilder er ikke en nøyaktig gjengivelse av landskapet: Han satte sammen fra ulike steder og gjorde for eksempel fjellene litt brattere og isbreen litt mektigere.<ref>''Dag og Tid'', 30. april 2021, s.17 https://www.dagogtid.no/kultur/norwegische-landschaft-6.3.21155.b0563f2610 {{Wayback|url=https://www.dagogtid.no/kultur/norwegische-landschaft-6.3.21155.b0563f2610 |date=20210508160306 }}</ref> * 1855 – «Plass i skogen» * 1848 – «[[Brudeferd i Hardanger]]», malt sammen med [[Adolph Tidemand]] * 1848 – «Fjordlandskap fra Balestrand» (opprinnelig «Norwegische Landschaft»)<ref name=":0"/> * 1857 – «Høifjæld» * 1860 – «Hvile ved bekken» * 1862 – «Brenninger» * 1872 – «Innseilingen til Christianiafjorden» <gallery> Brudeferden by Adolph Tidemand and Hans Gude.jpg|«[[Brudeferd i Hardanger]]», 1848 Hans Gude--Likferd Pa Sognefjorden--1853.jpg|«Likferd paa Sognefjorden», 1853 Hans Gude--Norsk Hoyfjell--1857.jpg|«Norsk Høifjæld», 1857 Hans Gude - Tordenskyer over Chiemsee - Thunder Clouds over the Chiemsee - 1867.jpg|«Tordenskyer over Chiemsee», 1867 Hans Gude--Molde Fra Utsikten--1890.jpg|«Molde fra Udsigten», 1890 </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon