Redigerer Hans Globke (avsnitt)

=== Karriere ===
Globke, som var katolikk, gikk i 1922 inn i offentlig tjeneste og meldte seg det samme året inn i det katolske partiet [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]. Han tilhørte partiet helt til det ble oppløst i 1933. Globke var fra 1925 stedfortreder for politipresidenten i Aachen. Han ble i 1929 ansatt i Preussens innenriksdepartement som i 1932 ble overført som Weimarrepublikkens riksinnenriksdepartement.<ref name=":1" />

Hans Globke fortsatte i innenriksdepartementet under [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje rike]]. Der deltok han i lovarbeidet med oppløsningen av [[det prøyssiske statsråd]] og med den såkalte [[Gleichschaltung]], et system for politisk ensretting i nazistisk retning, og tilsidesettelse av landets demokratiske organer. Sammen med SS-Obergruppenführer [[Wilhelm Stuckart]] (1902-1953) skrev Globke også lovkommentarer til [[Nürnberglovene|raselovene]] vedtatt i Nürnberg i 1935.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/hans-globke.html|tittel=Biografie Hans Globke|besøksdato=3.06.2017|forfattere=Susanne Wirtz|dato=15. februar 2016|forlag=LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=}}</ref>

Under andre verdenskrig holdt han kontakt med den militære og kristelige motstandsbevegelse.<ref name=":0" />

Hans tidligere kollega Robert Kempner (1899-1993) som i 1935 hadde utvandret til USA og i 1945 var del av påtalemyndigheten, hevdet overfor militærtribunalet i Nürnberg i 1945 at Globke ikke kunne anklages. Det ble ved avgjørelsen tatt særlig hensyn til Globkes kontakter med motstandsbevegelsen.<ref name=":0" />

Konrad Adenauer ansatte Globke i 1949 som direktør med oppgaven å bygge opp kanslerkontoret i Bonn. I 1953 ble han utnevnt som statssekretær og Adenauers viktigste medarbeider. Globke ble gjerne karakterisert som Adenauers høyre hånd.<ref name=":0" />

Hans Globke anmeldte i 1964 [[Thomas Harlan]] for landsforræderi noe som førte til at Harlan på flere år ikke fikk fornyet passet og fikk problemer med å reise inn og ut av Vest-Tyskland. Harlan ble ikke dømt for noe i denne forbindelse. Harlan arbeidet med å avdekken farens, [[Veit Harlan]], medvirkning til naziregimet og med å granske medskyldige til [[holocaust]]. Veit Harlan ble frikjent for medvirkning til regimets forbrytelser.<ref name="Bathrick" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Aus der Literataz: Thomas Harlans "Veit": Bis zum Ende unerlöst|url=https://taz.de/!5124636/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2011-03-17|besøksdato=2020-03-23|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Jörg|etternavn=Sundermeier|side=|sitat=Doch während Italiener, Israelis, Polen und andere Thomas Harlan als Antifaschisten schätzten, wurde er in Deutschland gehasst. Der Staatssekretär im Adenauer'schen Kanzleramt, Hans Globke, Mitautor des Kommentars zu den Nürnberger Gesetzen von 1935, den sogenannten Rassegesetzen, stellt gegen Thomas Harlan Strafanzeige wegen Landesverrats. Daraufhin wird diesem der Reisepass nicht mehr verlängert.}}</ref><ref name="McGlothlin">McGlothlin, E. H., & Kapczynski, J. M. (Eds.). (2016). ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'' (Vol. 3). Boydell & Brewer, s.222-223.</ref><ref>Renz, W. (Ed.). (2012). ''Interessen um Eichmann: israelische Justiz, deutsche Strafverfolgung und alte Kameradschaften'' (Vol. 20). Campus Verlag.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Post-Fascist Continuity and Post-Communist Discontinuity in German Cinema|publikasjon=Socialism and Democracy|doi=10.1080/08854300.2014.998421|url=https://doi.org/10.1080/08854300.2014.998421|dato=2015-01-02|fornavn=Ingar|etternavn=Solty|serie=1|bind=29|sider=43–72|issn=0885-4300|besøksdato=2022-02-05|sitat=The federal government, however, responded to these revelations in an increasingly authoritarian manner. At the Frankfurt Book Fair of 1967, the entire print-edition of the Braunbuch BRD was seized and withdrawn from circulation. Harlan was accused of treason by, of all people Hans Globke (co-author and commentator of the anti-Semitic Nuremberg Laws of 1935, who had now become Chancellor Konrad Adenauer's closest adviser), and was prevented from entering West Germany until well into the 1970s by the withdrawal of his passport.}}</ref>