Redigerer Hans Frank (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 121-0270, Polen, Krakau, Polizeiparade, Hans Frank.jpg|miniatyr|Hans Frank.]]
Under [[andre verdenskrig]], fra 26. oktober 1939, var han guvernør for den del av det okkuperte [[Polen]] som ikke var innlemmet i det tyske riket, i det som ble kalt [[Generalguvernementet]]. Samme høst påla han jødene i området å bære hvitt armbind med blå [[davidsstjerne]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105114 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348086 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schoenberner, Gerhard | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den gule stjerne: jødeforfølgelsen i Europa 1933-1945 | isbn = 8210018590 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707118 | side = }} oppgir 8. november.</ref> Han brukte [[Wavel]]-slottet i [[Krakow]] som sin residens.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Craig, Mary | utgivelsesår = 1980 | tittel = Paven fra Polen: et portrett av pave Johannes Paul II | isbn = 8202044715 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907220 | side = }}</ref> Warszawa og regjeringsbygningene der var ødelagt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogel-Jørgensen, T. | utgivelsesår = 1948 | tittel = Verden siden 1939: i bilder med tekst | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071605009 | side = }}</ref> Frank erklærte at Polen nå var en «koloni», og befolkningen Det stortyske rikets «[[slave]]r». I Berlin sørget juristene for at internasjonale lover for okkuperte områder ikke gjaldt, men at Generalguvernementet i stedet ble regnet som en annektert del av riket, slik at tysk lov dermed gjaldt der, ubundet av [[folkeretten]]. Otto von Wächter ble hentet fra Wien for å fungere som guvernør i Krakow, der Hans Frank nå var enehersker.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 279)</ref>

Blant de handlinger han ga ordre om som generalguvernør, var [[AB Aktion]], en systematisk likvidering av rundt 3&nbsp;000 polske [[intellektuell]]e og ledere.<ref name="Craig">{{ Kilde bok | forfatter = Craig, Mary | utgivelsesår = 1980 | tittel = Paven fra Polen: et portrett av pave Johannes Paul II | isbn = 8202044715 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012907220 | side = }}</ref><ref>Rozett, R. (2013). ''Encyclopedia of the Holocaust.'' Routledge, s. 101.</ref><ref>Prybyla, J. S. (2010). ''When Angels Wept: The Rebirth and Dismemberment of Poland and Her People in the Early Decades of the Twentieth Century: a Biographical Memoir''. Wheatmark, Inc..</ref> Frank bemerket at noen tusen polakker ville bli drept i «aksjonen», men nazistene hadde plikt til å hindre at polakkene fortsatte å yte motstand.<ref>Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe.'' Penguin.</ref>

{{sitat|Enhver rest av polsk kultur må elimineres. De polakkene som later til å ha et nordisk utseende, sendes til Tyskland for å arbeide i fabrikkene våre. Barn med nordisk utseende blir tatt fra foreldrene og oppdratt til tyske arbeidere. Resten? De får arbeide. De kommer ikke til å få noe særlig å spise. Og til slutt kommer de til å dø ut. Det vil aldri oppstå noe Polen igjen.|Hans Frank<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Michener, James A.| utgivelsesår = 1987 | tittel = Polen | isbn = 8204031947 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmets bokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308147 | side =14 }}</ref>}}

Vesentlige deler av [[holocaust]] ble gjennomført i Generalguvernementet. Under Franks styre ble mesteparten av Polens [[jøde|jødiske]] befolkning utryddet, i tillegg til et stort antall etniske polakker. [[Warszawagettoen]] var den største i Europa. I regi av [[Aksjon Reinhardt]] ble massedrap (hovedsakelig av jøder) satt i system i utryddelsesleirer som [[Bełżec (utryddelsesleir)|Belzec]] og [[Treblinka]], der nesten 100 % ble drept.<ref>Christopher Browning: ''The path to genocide'', Cambridge 1992</ref><ref>https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/belzec</ref><ref name="Gilbert">Gilbert, M. (2015). ''Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe''. Rosetta Books</ref> Franks søster Lily Frank bodde i [[Krakow]], og da [[getto]]en der ble jevnet med jorden, ble jødene sendt til [[Auschwitz]] eller [[konsentrasjonsleir]]en Plaszów. Lily dro ut til Plaszów og forklarte jødene at hun var generalguvernørens søster; og hvis de hadde noe av verdi til henne, kunne hun kanskje redde livet deres.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 289)</ref>

[[Fil:Парад_в_Станиславе_(Ивано-Франковск)_в_честь_визита_генерал-губернатора_Польши_рейхсляйтера_Ганса_Франка_3.jpg|miniatyr|Ukrainske nasjonalister i [[Ivano-Frankivsk]] hilser Hans Frank.]]
{{sitat|Jeg vil derfor fortsette i arbeidet under forutsetning at jødene forsvinner. De må bort. For dette formål har jeg organisert forhandlinger om å sende dem østover. En stor konferanse om dette spørsmålet vil finne sted i Berlin i januar, som jeg vil sende herr statssekretær Dr. Bühler til. Denne konferansen skal holdes i regi av SS-Obergruppenführer Heydrich. Uansett vil det bli satt i gang en storstilt migrasjon av jøder. Men hva vil skje med jødene? Tror du de vil bli innkvartert i landsbyer i ''[[Reichskommissariat Ostland|Ostland]]''? I Berlin sa de til oss: hvorfor alt dette bryderiet; vi kan ikke håndtere dem i ''Ostland'' eller ''Reichskommisariat'', dere må likvidere dem selv.

Mine herrer, jeg må be dere stålsette dere mot alle følelser av sympati. Vi må utrydde jødene, uansett hvor vi møter dem og hvor det er menneskelig mulig. Vi kan ikke skyte disse 3,5 millioner jødene, vi kan ikke forgifte dem, men vi vil være i stand til å gjennomføre prosedyrer som på en eller annen måte fører til deres vellykkede utryddelse, nemlig de som er knyttet til de viktige tiltakene som skal diskuteres i riket [''Reich'', selve Tyskland]. Generalguvernementet må bli like fri for jøder som riket.{{efn|I will therefore proceed in the expectation that the Jews disappear. They have to go. To this end, I have organized negotiations on expelling them to the East. A major conference on this question will take place in Berlin in January, to which I will send Herr State Secretary Dr Bühler. This conference is to be held in the Reich Main Security Office under the aegis of SS-Obergruppenführer Heydrich. In any case, a large-scale migration of Jews will be launched. . . . But what will happen to the Jews? Do you believe they will be accommodated in settlement villages in Ostland? In Berlin they said to us: why all this bother; we can’t deal with them in Ostland or the Reichskommisariat, liquidate them yourselves. Gentlemen, I must ask you to steel yourselves against all notions of sympathy. We have to exterminate the Jews, wherever we encounter them and wherever humanly possible . . . We can’t shoot these 3.5 million Jews, we can’t poison them, but we will be able to carry out procedures that somehow lead to their successful extermination, namely those relating to the important measures to be discussed in the Reich. The General Government must become as free of Jews as the Reich.<ref name="buhler" />}}|Hans Frank (16. desember 1941, før [[Wannsee-konferansen]])<ref name="buhler" />}}
Parallelt med massedrapene kom Hans Frank i tanker om at Generalguvernementet fortjente sin plass blant [[Baedeker]]s reisehåndbøker.<ref>[https://www.thefirstnews.com/article/at-night-bring-a-gun-the-ghoulish-wartime-guide-to-the-general-government-region-18159 Baedekers reiseguide om Generalguvernementet]</ref> Han skrev selv forordet: «For den som kommer til [[Det tredje rike]] østfra, vil Generalguvernementet by den reisende det første glimt av et samfunn som inngir en sterk følelse av det hjemlige.» For en reisende vestfra derimot, bød landet på «en første hilsen fra [[Orienten]]». Karl Baedeker<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Baedeker,_Karl Karl Baedeker]</ref> takket Frank for hans initiativ. Ansvarlig for innholdet var Oskar Steinheil (død 1971),<ref>[https://www.deutsche-digitale-bibliothek.de/person/gnd/1032384654 Oskar Steinheil]</ref> som besøkte området. Frank var en dyktig pianist, og hans kunstinteresse inspirerte ham til å plyndre polske museer. Fra Fyrst Czartoryski-museet fjernet han [[Rafael]]s maleri «Portrett av en ung mann», som aldri er kommet til rette igjen. Vi kjenner det i dag bare fra fotografier i svart-hvitt.<ref>[https://www.dailyartmagazine.com/the-story-of-the-lost-raphaels-portrait-of-a-young-man/ Rafaels tapte portrett]</ref> Hans begeistring for [[Chopin]] fikk ham til å opprette Det store tyske Chopin-museum i Krakow, og han fikk hentet Chopins Erard-[[piano]] fra [[Paris]] til Polen.<ref>[http://www.special-place.net/?page_id=31 Frank og Chopin]</ref>{{bedre kilde}}

[[Fil:DefendantsTalk Nuremberg.jpg|miniatyr|Fra [[Nürnbergprosessen]], Frank med solbriller. Øvrige: [[Alfred Jodl|Jodl]], [[Rudolf Hess|Hess]], [[Alfred Rosenberg|Rosenberg]], [[Franz von Papen]], [[Wilhelm Frick|Frick]] og [[Albert Speer|Speer]].]]

[[Arthur Seyss-Inquart]] var Franks nestkommanderende til sommeren 1940 da Seyss-Inquart ble rikskommissær for det okkuperte [[Nederland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Arthur-Seyss-Inquart|tittel=Arthur Seyss-Inquart {{!}} Austrian politician|besøksdato=2021-02-25|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> [[Otto Wächter]] var guvernør for [[Krakow]] under Frank og senere for det østlige [[Galicja]] med [[Lemberg]] (Lviv) (tysk: ''Distrikt Galizien'') som ble lagt til Generaguvernementet etter invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Wächter døde i Roma i 1949 etter å ha blitt beskyttet av den katolske biskop [[Alois Hudal]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Shaping of “Historical Truth”: Construction and Reconstruction of the Memory and Narrative of the Waffen SS “Galicia” Division|publikasjon=Canadian Slavonic Papers|doi=10.1080/00085006.2012.11092717|url=https://doi.org/10.1080/00085006.2012.11092717|dato=2012-09-01|fornavn=Olesya|etternavn=Khromeychuk|serie=3-4|bind=54|sider=443–467|issn=0008-5006|besøksdato=2021-02-25}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2020/apr/18/on-the-trail-of-a-nazi-war-criminal-its-my-duty-as-a-son-to-find-the-good-in-my-father|tittel=On the trail of a Nazi war criminal: 'It's my duty as a son to find the good in my father'|besøksdato=2021-02-25|dato=2020-04-18|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/nAgW2a/en-slags-nazistisk-kjaerlighetshistorie|tittel=En slags nazistisk kjærlighetshistorie|besøksdato=2021-02-25|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.derstandard.de/story/2000121851449/der-mysterioese-tod-des-otto-waechter|tittel=Der mysteriöse Tod des Otto Wächter - derStandard.de|besøksdato=2021-02-25|språk=de-AT|verk=DER STANDARD}}</ref>

[[Friedrich-Wilhelm Krüger]] var SS-sjef Himmlers representant i Generalguvernementet og Hans Franks direkte underordnete - dette innebar ifølge Himmler at Franks byråkrati ikke skulle blande seg inn i Krügers virke. Krüger var trolig den mektigste person i Generalguvernementet, som formelt ble styrt Hans Frank. Inndeling i sivil administrasjon og SS/politi i Generalguvernementet skapte mye konflikt. I tautrekkingen mellom Frank og Krüger ble sentralledelsen stadig trukket inn. Frank forsøkte å få riksregjeringen på sin side, Krüger trakk i Himmler og [[Martin Bormann]]. I september 1941 krevde Himmler at instrukser fra Frank om politisaker skulle godkjennes av Himmler før de ble iverksatt. Krüger og Frank var invitert til [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942, i deres sted deltok [[Karl Eberhard Schöngarth]] og [[Josef Bühler]].<ref name="Weale" /><ref name="Russell" /><ref name="Longerich" /><ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (red.). (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref> 

{{sitat|Vi må huske på at alle som er til stede her er oppført på herr Roosevelts liste over krigsforbrytere. Jeg har æren av å være først på listen. Vi er derfor medskyldige, for å si det slik, i en global historisk hendelse.{{efn|We should remember that all of us present here now figure in Mr. Roosevelt’s list of war criminals. I have the honor of being number one. We have therefore become accomplices, so to speak, in a globally historic sense.<ref name="buhler" />}}|align=right|Hans Frank (januar 1943, til sine medarbeidere)<ref name="buhler" />}}

Frank hadde beriket medlemmer av sin familie og ble avhørt for dette i 1942 og fikk innskrenket sine fullmakter. Krüger hadde som ansvarlig for sikkerhet i Generalguvernementet plass i regjeringen. Rivaliseringen toppet seg sommeren 1942. Sommeren 1942 fikk Frank selv problemer etter å ha holdt fire taler om viktigheten av [[rettssikkerhet]] også under krig, av hensyn til folks «allmenne rettsfølelse». Dette var merkelige ord med tanke på hva han foretok seg i Polen, men Frank hadde to grunntanker om juss der loven skulle være autoritær, men [[forvaltning|forvaltet]] av uavhengige [[dommer]]e. SS-sjef [[Himmler]] mislikte Franks tanker om «judisiell uavhengighet» og klaget til Hitler. Først ble Frank avhørt av Gestapo; så ble han oppringt av Hitler som fratok ham alle oppgaver, bortsett fra ansvaret for Generalguvernementet. Innenfor SS var det allerede tiltenkt en etterfølger. [[Goebbels]] foreslo for Hitler at Frank enten burde fjernes eller få sin autoritet gjenopprettet. Hitler endte overraskende med å forflytte Krüger og beholdt Frank i Generalguvernementet.<ref name="Fest" /> Frank var uansett oppslukt av sitt kjærlighetsforhold til ungdomskjæresten Lilly. Etter nesten tyve år hadde hun kontaktet ham, om han kunne hjelpe henne med å finne sønnen som var forsvunnet på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Frank var kjent som hjelpsom; [[komponist]]en [[Richard Strauss]] skrev et stykke til Franks ære for å ha hindret at Strauss' [[sjåfør]] ble sendt til østfronten:
:''Hvem trer inn i rommet, så slank, så rank?
:''Se vår venn, vår minister Frank.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 318)</ref>

Frank besluttet seg for å starte et nytt liv med Lilly, og ba sin kone ta ut [[skilsmisse]], angivelig for sin egen beskyttelse mot det han var involvert i, «de forferdeligste ting», dvs. ''[[Endlösung]]''. Han erklærte seg beredt til å ofre sitt ekteskap, bare hun ble forskånet for dette. Brigitte Frank avslo tilbudet og skrev i dagboken at hun heller ville være enke etter en ''Reichsminister'' enn fraskilt. Noen dager senere fortalte Frank henne at skilsmisse ikke lenger var nødvendig. Men et par uker senere anklaget han henne for å gjøre ham ulykkelig fordi hun ikke var noen god nasjonalsosialist. Dagen etter hadde han likevel ombestemt seg og ga henne et smykke; men snart forlangte han igjen skilsmisse.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 296-98)</ref> Imidlertid hadde Brigitte taket på ham. Hun visste ting fra hans fortid. Sønnen Niklas Frank leste i morens dagbok at hans far hadde hatt [[homofil]]e forhold under oppholdet i Italia: «Det var som om min Hans desperat kjempet, igjen og igjen, for å fri seg fra sin omgang med menn i yngre år,» skrev hun.<ref>Philippe Sands: ''Tilbake til Lemberg'' (s. 326)</ref>