Redigerer Hans Eng (avsnitt)

===Andre verdenskrig===

Eng var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 1933. Under [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde Eng som lege ved [[Statspolitiet]]s avdeling i Oslo fra september 1941 og ble utnevnt til politiinspektør 1. mars 1945.<ref> Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn - Statspolitiet 1941-1945'', s. 55, 311/312 - Kagge Forlag 2012</ref> I denne egenskapen var han tilstede ved flere henrettelser under krigen, var tilsynslege for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvet fengsel]] og lege for andre personer som var i politiets varetekt.<ref name=Svarstad>Svarstad, Asbjørn: Norges verste nazister. ''[[Dagbladet]]'', 12. oktober 2015, s.10.</ref> Eng hadde i tillegg rollen som privatlege for [[Vidkun Quisling]] og hans familie.<ref name=VG1978>Jansson, Terje (1. august 1978). Quisling ble mishandlet. ''Verdens Gang''. s. 5.</ref> Han fikk oppgaven som privatlege etter at det kom en forespørsel til Ullevål sykehus om en lege som kunne fylle denne rollen, men Eng kan ha overdrevet betydningen av denne privatlegerollen i ettertid og den hadde tilsynelatende lite reelt innhold.<ref name="nrk15" />

Da [[Ingrid Bjerkås]] ble arrestert i 1941 stilte Eng i et brev diagnosen «Jøssingismus anglemanicus paranoidformis».<ref>Hjeltnes, Guri: Pioneren Bjerkås. VG, 13. april 2014, s. 44.</ref> I sin [[Bevis (jus)|forklaring for retten]] etter krigen sa han at diagnosen var en spøk og ikke ment å vedlegges sakens formelle akter, en tolkning som støttes av historieprofessor [[Hans Fredrik Dahl]].<ref name="nrk15">«[https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/mdsp01004715/08-11-2015 Fra Quisling til Kvænangen]». Radiodokumentaren, NRK, 8. nov. 2015</ref> Før [[statsakten på Akershus]] i 1942 tok Eng et nytt initiativ til å internere Bjerkås fordi han mente hun var en sikkerhetsrisiko.<ref>[[Aud V. Tønnessen]] ''Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest.'' Pax, 2014, s. 44. ISBN 978-82-530-3687-8</ref> Da [[Max Manus]] og andre sabotører skulle sprenge et arkiv i Kirkeveien 90, ble de oppdaget av Hans Eng, som bodde samme sted. Eng kontaktet [[Stapo]] som aksjonerte.<ref name=NRK/> 

Eng ønsket ikke å behandle jødiske pasienter.<ref>Kommisar, Vera: ''På tross av alt. Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz'' Oslo, Aschehoug, 1995.</ref> Ifølge [[Julius Paltiel]] erklærte han alle alvorlig syke jøder friske nok til å tåle [[Deportasjonen av de norske jødene|transporten ut av landet]].<ref name=Svarstad/> Høsten 1942 utformet han «legeattest for syke jøder» for å presse sykehusene til å skrive ut innlagte jøder. Eng etterprøvde personlig sykehuslegenes diagnoser og skrev med rødt på skjemaet «kan hentes» (det vil si deporteres).<ref>Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.135.</ref>

Ifølge [[Kjartan Fløgstad]] ble Eng regnet som en av de farligste nazistene.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://tidsskriftet.no/article/3210504/|tittel = Medisin for samfunnskroppen|forfatter = Fløgstad, Kjartan|dato = 1. juli 2014|publikasjon = Tidsskrift for Den norske legeforeningen|nummer=134(12/13)|sider=1254 – 6}}</ref>  I Eirik Veums bok om Statspolitiet heter det at Eng gikk sterkt inn for "den nye tid" og rapporterte ved flere tilfeller forhold som han mente var brudd på gjeldende lover og forskrifter, både til Ordenspolitiet og Statspolitiet. Ved minst en anledning fikk han folk fra motstandsbevegelsen arrestert. På fritiden arbeidet han ofte som funksjonær ved flere av [[Hirden]]s idrettsarrangementer og mønstringer.<ref>Fra rettssaken mot Hans Eng ved Eidsivating lagmannsrett i desember 1948</ref> Eng uttalte i 1978 at han ikke angret: «Hadde forholdene vært i dag som de var i 1940, ville jeg igjen gått med i Nasjonal Samling.» Han beundret fortsatt Quisling og lot seg i 1978 fotografere ved et bilde av Quisling.<ref name=VG1978/><ref name=Svarstad/>

Ifølge Per Ole Johansen var Eng en aktiv og fanatisk nazist som forble i Statspolitiet og NS til krigens slutt, til forskjell fra for eksempel [[Knut Rød]] som sluttet da de allierte fikk overtaket i krigen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref>

I [[landssvikoppgjøret]] etter krigen ble Eng i desember 1948 dømt til syv års tvangsarbeid og fradømt retten til å drive legevirksomhet i ett år, med fradrag av 316 dager i varetekt. Han ble løslatt 12. september 1949.