Redigerer Hans Bernd Gisevius (avsnitt)

=== Under nasjonalsosialismens tid til krigsutbruddet ===
Gisevius ble i august 1933 knyttet til Berlin-politiets politiske avdeling. Der opplevde han 1933/34 under [[Rudolf Diels]]' oppbygging av [[Gestapo|Geheime Staatspolizei]] (Gestapo), og at det ble overtatt av [[Schutzstaffel|SS]] i april 1934. Han fikk også med seg [[De lange knivers natt|mordaksjonen av 30. juni 1934]], som også noen av Gisevius' tildligere politiske likesinnede falt som offer for, som for eksempel [[Edgar Jung]].

Etter kort tid ble han ansatt av [[Gestapo]]. Men der kom han i konflikt med sin overordnede [[Rudolf Diels]], fordi han var uenig med en ytterligere utbygging av Gestapo, og ble avskjediget tidlig i 1935.<ref>''Deutsche biographische Enzyklopädie''. Bd. 3. Hrsg. v. Rolf Vierhaus. Saur, München 2006, ISBN 978-3-598-25030-9, S. 467.</ref>  Gisevius fortsatte da fra mai 1935 med etterretningsarbeid i det prøyssiske innenriksministeriums avdeling for politispørsmål, der han ble kjent med det senere medlem av undergrunnsarbeidet mot Hitler, [[Arthur Nebe]]. 

Da Gisevius skulle engasjeres i politiets forberedelse av [[de olympiske sommerleker i 1936]] i Berlin, sørget [[Reinhard Heydrich]] med et brev av 17. februar 1936 til Berlins politipresident [[Wolf-Heinrich von Helldorf]] at Gisevius' navn ble trukket. Heydrich anførte at Gisevius stadig sakk kjepper i hjulene for Det hemmelige statspoliti, slik at forholdet mellom ham og dem var blitt meget dårlig.<ref>Michael Wildt: ''Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes''. Hamburger Edition, Hamburg 2003, s. 306.</ref>

Han mistet sin post i det prøyssiske innenriksministeriums avdeling for politispørsmål da [[Heinrich Himmler]] tok kontroll over det tyske politivesenet i 1936. Gisevius ble forflyttet i mai 1936 til Riksinnenriksministeriet. I en kortere tid kom han under den westfalske ''Oberpräsident'' [[Ferdinand Freiherr von Lüninck]] vern som regjeringsråd i Münster. Mot slutten av 1937 kom han tilbake til [[Potsdam]]. Ved denne tid hadde Gisevius begynt å innsamle bevis om [[nazistisk]]e forbrytelser. 

Senest 1938 var han innviet i de første militære attentatsplaner mot Hitler. Han samarbeidet særlig tett med [[Hans Oster]], og hørte til hovedaktørene for det statskupp mot Hitle rsom var planlagt å finne sted sommeren 1938, for å forhindre at det brøt ut krig på grunn av konflikten om [[Sudetenland]].<ref>Gerd R. Ueberschär: ''Militäropposition gegen Hitlers Kriegspolitik 1939 bis 1941''. I: Jürgen Schmädeke und Peter Steinbach: ''Der Widerstand gegen den Nationalsozialismus. Die deutsche Gesellschaft und der Widerstand gegen Hitler''. Piper, München 1986, s. 345–367, her s. 346; og uførlig hos Peter Hoffmann:  ''Widerstand, Staatsstreich, Attentat : der Kampf der Opposition gegen Hitler''. Piper, 3. Auflage, München 1979, s. 112–119.</ref> Etter [[Münchenavtalen]] ble planene avbrutt; Gisevius og Oster tilintetgjorde alle tilknyttede dokumenter. 

Fra 1939 arbeidet Gisevius sammen med [[Ludwig Beck]], Hans Oster og [[Helmuth Groscurth]] for å styrte det nazistiske styre. Heri bestod det en forskjell mellom dem og den nye generalstabssjefen for hæren, [[Franz Halder]], som den gang bare hadde som mål å forhindre en storkrig.<ref>Gerd R. Ueberschär: ''Militäropposition gegen Hitlers Kriegspolitik 1939 bis 1941'', s. 360; jfr. Ekkehard Klausa: ''Konservative im Widerstand''. I: Peter Steinbach und Johannes Tuchel: ''Widerstand gegen die nationalsozialistische Diktatur 1933–1945.'' Lukas, Berlin 2004, s. 185–201, her s. 195; jfr. utførlig Peter Hoffmann:  ''Widerstand, Staatsstreich, Attentat : der Kampf der Opposition gegen Hitler''. Piper, 3. Auflage, München 1979, s. 176–182.</ref>

Den 22. august 1939, få dager før [[Felttoget i Polen i 1939|invasjonen av Polen]], holdt Hitler på [[Berghof]] en tale til et utvalg høyere generaler, blant dem admiral [[Wilhelm Canaris]], der han forordnet ødeleggelsen av det øvre polske samfunnsskikt, og særlig ødeleggelsen av det polske katolske presteskap<ref>Fabian von Schlabrendorff: ''Events Leading Up to the Putch of 20 July (1944)'', Typescript for US Office of Strategic Services (copy), n.d. [c. July 1945], DNTC, vol. XCIII'', 1945, 31</ref>, og uttalte seg blankt avvisende om [[Vatikanet]]s fredsappeller<ref>Canaris: ''Notizen'', 22. august 1939, ''DGFP'' [=''Documents on German Foreign Policy, 1918-1945'', London, Her Majesty's Stationery Officde, 1957-1966], D. VII, 204, no. 192</ref> som han ikke ville la hendre eller utsette angrepet mot Polen. Canaris tok fra sin plass bak i salen hemmelige notater som han etterpå skrev ut, og Gisevius fikk høre ham lese utdrag av dem.<ref>Hans Bernd Gisevius: ''To the Bitter End: An Insider's Account of the Plot to Kill Hitler'', New York, Da Capo, 1998, s. 361</ref> Dette tegnet et bilde av Hitler og hans intensjoner som ble avgjørende for Canaris' engasjement for å forsøke å få fjernet Hitler, og Gisevius ble en av hans medhjelpere.