Redigerer Hanna Kvanmo (avsnitt)

== Politikk ==
Kvanmo ble overtalt til å gå inn i lokalpolitikken i [[Rana]], og var medlem av formannskapet i kommunen fra 1967 til 1975. Hun var stortingsrepresentant for SV 1973–1989 og partiets [[parlamentarisk leder|parlamentariske leder]] 1977&ndash;1989. Hun var medlem av [[Den Norske Nobelkomite]] fra 1991 til 2002, som viseformann mellom 1993 og 1998. Kvanmo var også delegat til [[FNs generalforsamling]] (1975 og 1981). 

Til tross for at SV i hennes stortingsperiode hadde den laveste oppslutning i partiets historie, var Hanna Kvanmo på samme tid en av venstresidens mest markante politikere. Hun oppnådde på 1980-tallet stor personlig popularitet, også utenfor eget parti. I en leseravstemning i ''[[Dagbladet]]'' i 1985 ble hun kåret til den norske kvinnen flest beundret.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.ranablad.no/hanna-kvanmo-fra-rana-kalte-alltid-en-spade-for-en-spade-og-ble-i-1985-karet-til-den-norske-kvinnen-folk-beundret-mest-pa-sin-plass-a-hedre-henne-na-sier-svs-marit-og-ernly/s/5-42-816666 |tittel=Hanna Kvanmo fra Rana kalte alltid en spade for en spade, og ble i 1985 kåret til den norske kvinnen folk beundret mest. – På sin plass å hedre henne nå, sier SVs Marit og Ernly |avis=Rana Blad |forfatter=Toril S. Alfsvåg |dato=2021-03-14 |besøksdato=2022-04-07 |url-tilgang=abonnement}}</ref>

Kvanmo var medlem av [[Samferdselskomitéen]] i samtlige fire valgperioder fra 1973 til 1989. Hun var også medlem av Valgkomitéen i tre perioder fra 1977 og var varamedlem av samme komité fra 1973. Hun var varamedlem av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité fra 1981 til 1989.<ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=HAKV |tittel=Biografi: Kvanmo, Hanna |dato=2008-03-09 |utgiver=Stortinget |besøksdato=2022-04-07}}</ref>

Da hun ble valgt inn på [[Stortinget]] i 1973 kom landssvikdommen opp igjen. [[Kåre Øistein Hansen]] har fortalt at dette gikk sterkt inn på henne: «''Hun hadde det veldig vondt, og jeg syntes så forferdelig synd på henne.''»<ref>{{Kilde avis |url=http://dt.no/nyheter/frp-forfalsker-historien-1.3390718 |tittel=- Frp forfalsker historien |dato=2008-08-17 |avis=Drammens Tidende |forfatter=Hege Bakken |besøksdato=2022-04-07}}</ref> I 1990 skrev hun boken ''Dommen'', som fortalte om hennes grunner for å gå inn i Røde Kors og om hvordan hun opplevde rettsoppgjøret. I boken skrev hun at hun vurderte å ta sitt eget liv.

{{formatnum:100000}} eksemplarer ble solgt av ''Dommen''. Kvanmos boksuksess gjorde henne til Arendals største skattyter det året. «''Når jeg ser hva enkelte politikere med lignende biinntekter kommer ut med i skatt, blir det ikke mye solidaritet igjen. Spesielt har jeg merket meg to.''» Hun påpekte i samme intervju at mellom 1945 og til langt ut i 1980-årene forekom ikke fattigdomsutkastelser i Norge. Første gang hun hørte om det, var da strømmen ble stengt hos en familie i Harstad like før en [[høytid]]. 

Da tok hun en telefon til øvrigheten i Harstad og spurte «''ka i helsike de dreiv med''» i hjembyen hennes. Så ordnet det seg. «''Det er forferdelig at vi skal gå tilbake til tilstander vi trodde var avskaffet for all tid.''» Hun påpekte også at tidligere fikk bankdirektører nøye seg med [[tantieme]] som lønn, prosenter av overskuddet de hadde skapt.<ref>{{Kilde avis |forfatter=Sturle Scholz Nærø |tittel=Grådighet er snart vårt eneste ideal |avis=VG |dato=30. august 1997}}</ref>

I 1990 ble hun utnevnt til en av de fem [[riksrevisor]]ene, og hadde dette vervet til 1998.