Redigerer Handel (avsnitt)

=== Pengesystem som mellomledd ===
[[Image:BMC 193.jpg|thumb|Gresk [[drakme]] fra Egina. Den ene siden: skilpadde / motsatt side: ΑΙΓ(INA) og en delfin. Den eldste mynt med skilpadde er datert rundt 700 f.Kr.]]
[[Image:BMC 06.jpg|thumb|En en-tredjedels [[stater]]-mynt fra rundt 640 f.Kr. fra Lydia, vist større.]]
Utviklingen av penger er et system som utviklet seg som en betingelse av handel. [[Pengenes historie]] strekker seg over tusener av år. De første eksemplene på penger var objekter med reell verdi. Det er kalt for råvarepenger og omfattet enhver form for tilgjengelig råvare eller varer som hadde reell verdi og som således representerte rikdom som var ettertraktet. Mange gjenstander har blitt benyttet som råvarepenger, særlig naturlig sjeldne kostbare metaller. Historiske eksempler omfattet griser, sjeldne porselensaktige strandskjell, hvaltenner og ofte krøtter. I middelalderens [[Irak]] ble brød benyttet som en tidlig form for penger ved at disse representerte en verdi som tilsvarte rikdom. I [[Mexico]] under [[Montezuma]] ble [[kakao]]bønner benyttet som penger.<ref>[http://www.johnrobbins.info/blog/is-there-slavery-in-your-chocolate/ Is There Slavery In Your Chocolate?], 19. april 2010</ref>

Den [[Mesopotamia|mesopotamiske]] sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger. [[Babylonia|Babylonerne]] og deres nærliggende bystater utviklet senere de tidligste økonomisystem slik som vi tenker på økonomi i dag, i form av regler for gjeld, juridiske kontrakter og lover som regulerte forretningspraksis og privat eiendom. Penger ble ikke bare «noe» som dukker opp, men var en nødvendighet for at systemet skulle fungere.<ref>Sheila C. Dow (2005): [http://ideas.repec.org/a/mes/postke/v27y2005i3p385-391.html «Axioms and Babylonian thought: a reply»] i: ''Journal of Post Keynesian Economics'' '''27''' (3), s. 385-391.</ref><ref>[http://history-world.org/reforms_of_urukagina.htm ''The Reforms of Urukagina''] {{Wayback|url=http://history-world.org/reforms_of_urukagina.htm |date=20110809114218 }}. History-world.org.</ref>

[[Hammurabis lover]], den best bevarte lovverk fra [[oldtiden]], ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av [[Hammurabi]], den sjette babylonske konge. Det er også funnet enda eldre samlinger med lovtekster, som blant annet en lovtekst i byen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] fra rundt 2050 f.Kr.<ref>Charles F. Horne (1915): [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/medieval/hammint.htm «The Code of Hammurabi : Introduction»]   {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/medieval/hammint.htm |date=20070908205713 }}. Yale University.</ref> Hva disse lovtekstene viser er lovene formaliserte pengenes hensikt og betydning i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven.

[[Sekel (mynt)|Sekelen]] viser til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra [[Mesopotamia]] fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten [[Bygg (korn)|bygg]] som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av [[sølv]], [[bronse]], [[kobber]] og lignende. En bygg/sikel var opprinnelig en valutaenhet og en enhet for vekt. Akkurat som [[britisk pund]] opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv.

Fra tidlig har metall hvor det har vært tilgjengelig vanligvis blitt favorisert som urpenger over andre varer som krøtter, porselensskjell eller [[salt]]. Grunnen har antagelig vært at det har vært portabelt og delbart. Bruken av gull har blitt sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. da [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptere]] benyttet gullstykker som et fastlagt vekt, men den første kjente hersker som offisielt satt en standardisert vekt som pengeenhet var [[Feidon]] av [[Argos]] i [[antikkens Hellas]] på 600-tallet f.Kr. Det første eksempelet på stemplete penger, hvor pengene merkes med ord eller et [[piktogram]] som bevis på autoritet er en mynt av [[elektrum]] (naturlig legering av gull og sølv) merket med symbolet av en [[skilpadde]] fra øya [[Egina]] i Hellas. Den er datert til rundt 700 f.Kr.<ref>[http://www.snible.org/coins/hn/aegina.html «Ancient coinage of Aegina»]. Snible.org</ref> Tilsvarende mynter av samme type metall ble også introdusert i [[Lydia]] rundt 650 f.Kr. Dette har blitt presentert som verdens første penger i moderne forståelse.<ref>Goldsborough, Reid: [http://rg.ancients.info/lion/article.html «World's First Coin»]</ref>

Metallbaserte mynter hadde den fordelen av bære med seg sin verdi i selv mynten — på den annen side åpnet det for manipuleringer: å klippe mynter for redusere mengden edelt metall i den til egen gevinst. Et større problem var den samtidige sameksistensen av mynter av gull, sølv og kobber i Europa. [[England|Engelske]] og [[Spania|spanske]] handelsfolk foretrakk gullmynter framfor sølvmynter, noe også andre europeiske nasjoner gjorde, noe som førte til at verdien på engelske gullmynter steg mot engelsk sølvmynter på [[1670-tallet|1670-]] og [[1680-tallet]]. Konsekvensen var at engelske sølv ble trukket av England for tvilsomme mengder gull som kom inn i landet i en grad som ingen annen europeisk nasjon ville dele. Effekten ble forverret ved at asiatiske handelsfolk ikke delte den europeiske forkjærligheten for gull, — gull ble trukket ut av [[Asia]] og sølv forlot [[Europa]] i slik mengder at europeiske observatører som [[Isaac Newton]], mester av [[Royal Mint]], vurderte det med bekymring. Stabilitet kom først inn i systemet da nasjonale banker kom med garantier på å veksle penger mot gull i en lovet sats. Et annet skritt i pengenes evolusjon var endring fra at en mynt var en enhet for vekt til å bli en enhet for verdi.