Redigerer Han-dynastiet (avsnitt)

===Kulturell og økonomisk ekspansjon===
Han-dynastiet bragte med seg en kulturell og økonomisk blomstringstid. [[Konfucianismen]] ble statlig anerkjent, selv om [[daoismen]] lenge fortsatte å dominere. Fra [[65 f.Kr.]] begynte man, med stort hell i mange tilfeller, å rekonstruere fra bortgjemte overlevende eksemplarer den litteratur som var brent i [[213 f.Kr.]]. 
[[Fil:Han foreign relations CE 2.jpg|thumb|left|250px|Han-dynastiet i [[2]] e.Kr.]]
Den kinesiske havekultur fortsatte å videreutvikle seg. 

Næringslivet opplevde oppsving, noe som kan påvises ved den eksploderende [[silke]]-, [[Lakkarbeider|lakk]]- og [[jade]]handelen og en rette oppfinnelser: [[stål]]et,  [[ror|skipsroret]] (2. årh.), håndsveiven, [[skyvelære]]t (bronsemodell fra år 9), [[trillebår]]en, [[kjedepumpe]]n (nevnt første gang i Kina av filosofen [[Wang Chong]] rundt år 80), [[hengebro]]en, boring etter [[saltlake|lake]] (gravrelieff fra det 1. årh.), [[treskeverk]]maskinen, [[drill]]maskinen, [[papir]]et (eldste funn fra keiser Wus tid), [[Seismograf|seismoskop]]et, og annet. En rekke av de nevnte oppfinnelser var rett nok allerede kjent av de gamle grekere og romere, slik at det i noen tilfeller dreier seg om kinesiske parallelloppfinnelser. Det forminsker imidlertid ikke poenget, nemlig Han-tidens dynamisme og nyskapende kraft.

De viktige geskjeftene med [[jern]] og [[salt]] var statsmonopoler i godt over ett hundreår (fra [[117 f.Kr.]]). Men det fantes også rike kjøpmannsfamilier som drev private foretak blant annet innen den svært viktige silkeproduksjonen. Det kinesiske embedsverk var også opptatt av å utvide dyrkningsområdene, intensivere landbruket og med å overtale [[nomade]]folkene ved grensene til å gå over til landbruk.

Han-Kinas voksende økonomiske kraft og dets politisk-militære ekspansjon begunstiget handelssamkvemmet mellom Kina og forskjellige asiatiske regioner. I forbindelse med sine kriger mot xiongnuene og deres vasaller (102/101 f.Kr. og 73–94, den siste krigen under general [[Ban Chao]]), langs [[Silkeveien]], fulgte en bosetting av kinesiske tidligere soldater (som fikk etablere seg som bønder i såkalte militærkolonier – ''tuntian''), og handelsfolk fulgte etter. De beseirede nomadefolkenes lojalitet ble sikret med generøse gaver som utgjorde over en sjettedel av det kinesiske statsbudsjett.