Redigerer Hammerverk-konflikten (avsnitt)

==Fagbevegelsens rolle==
Hammerverksaken vekket fra første stund strid innen fagbevegelsen. Dels kom dette av klubbledelsens opptreden og forholdet til avtaleverket. Uten klubben i ryggen mente arbeiderne at de ikke hadde andre muligheter enn direkte streik. Dels kom dette av de politiske motsetningene i fagbevegelsen på denne tiden, der den sosialdemokratisk dominerte ledelsen var på vakt mot «[[vill streik|ville streiker]]» og [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]-innflytelse. I denne saken mente man Sundet hadde AKP-tilknytning.

Innad i klubben ved No-Ha sto de streikende og klubbformann steilt mot hverandre. På første klubbmøte om saken forlot de streikende møtet i protest, da de ble nektet å redegjøre for sin sak. «Vår største feil», oppsummerte de senere. En etterfølgende avstemning viste nemlig at de med sine stemmer ville hatt flertall for sin sak. På senere møte sikret klubbledelsen seg flertall for sitt syn.

Innen [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]] sto den lokale Stavanger Jern og Metall avdeling 25 mot forbundet sentralt. Lokalavdelingen støttet de streikende, mens forbundets nestformann [[Lars Skytøen]] dro til No-Ha og oppfordret de streikende til å avbryte aksjonen. Uenighetene førte til at det på andre arbeidsplasser både ble foreslått støtte til de streikende og støtte til klubbformannen.

Siden Hammerverksaken utviklet seg til å bli en prøvestein både for oppsigelsesvernet og streikeretten, førte den til en bred støttebevegelse. Alt i alt  fikk de streikende nærmere 500 støtteerklæringer fra faglige, politiske og andre organisasjoner. Det ble også samlet inn økonomisk støtte, ikke minst fra det store nettet av [[streikestøttekomiteene|streikestøttekomiteer]] over hele landet.