Redigerer Hamlet (avsnitt)

== Tekstversjoner og datering ==
[[Fil:Hamlet quarto 3rd.jpg|thumb|upright|[[Frontispis (bok)|Frontispisen]] i Q2-utgaven fra 1605]]
[[Fil:FirstFolioHamlet.jpg|upright|thumb|Den første siden i ''Hamlet'' fra ''[[First Folio|første folio]]'', 1623]]
Man regner med at Hamlet hadde premiere mellom 1599 og 1601, men «enhver datering av ''Hamlet'' må være foreløpig»<ref>Sitat fra  utgiveren av ''New Cambridge''-utgaven av Shakespeares verker, Phillip Edwards. MacCary foreslår 1599 eller 1600 (1998, 13); James Shapiro anslår sent i 1600 eller tidlig 1601 (2005, 341); Wells og Taylor foreslår at stykket ble skrevet i 1600 og revidert senere (1988, 653); New Cambridges redaktør ender opp med midten av 1601 (Edwards 1985, 8); redaktøren av New Swan Shakespeare Advanced Series samtykker om 1601 (Lott 1970, xlvi); Thompson og Taylor, anslår foreløpig («avhengig av om man er mest overbevist av Jenkins eller av Honigmann») en ''[[Terminus post quem|terminus ad quem]]'' på enten våren 1601 eller i løpet av 1600 (2001a, 58–59).</ref> Den [[Terminus post quem|tidligste dateringen]] bygger på stykkets hyppige hentydninger til et annet av Shakespeares stykker: ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'', som dateres til midten av 1599.<ref>MacCary (1998, 12–13) og Edwards (1985, 5–6).</ref> Det [[Terminus ante quem|seneste tidsanslaget]] baseres på en registerinnførsel 26. juli 1602 i [[Stationers' Register|registeret]] til [[Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers|Stationers' Company]], som vitner om  at ''Hamlet'' ble «latelie Acted by the [[Lord Chamberlain's Men|Lo: Chamberleyne his servantes]]».

I 1598 gav [[Francis Meres]] ut sin bok ''Palladis Tamia'' med en oversikt over engelsk litteratur fra [[Geoffrey Chaucer]] til daværende tidspunkt, hvor tolv av Shakespeares skuespill er nevnt. ''Hamlet'' er ikke blant dem. Med tanke på populariteten til ''Hamlet'', hevder redaktør Bernard Lott i ''New Swan'', at det er «usannsynlig at han [Meres] ville ha oversett ... et slikt betydningsfullt stykke».<ref name="lott">Lott (1970, xlvi).</ref>

Uttrykket «little eyases»<ref>''Hamlet F1'' 2.2.337. Hele samtalen mellom Rosenkrantz, Gyldenstern og Hamlet angående de omreisende skuespillernes avreise fra byen er i ''Hamlet «F1»'' 2.2.324–360.</ref> som brukes i [[First Folio]] kan vise til det konkurrerende teaterselskapet [[Children of the Chapel]], hvis popularitet i London tvang [[Globe Theatre|Globe-gruppen]] til å turnere i utkantene og de ulike provinsene. Dette ble kjent som den såkalte «[[Teaterkrigen]]», og hentydningen regnes som et argument for å tidfeste stykket til 1601.<ref name="lott"/>

;Tre ulike tekstutgaver
Tre ulike utgaver av teksten har blitt bevart fra Shakespeares tid, noe som vanskeliggjør arbeidet med å etablere én enkelt autentisk tekstutgave; ettersom hver av dem er ulike i noen henseende.<ref>Hattaway (1987, 13–20); Chambers (1923, vol.&nbsp;3, 486–487) og Halliday (1964, 204–205).</ref>

*Første quarto ('''Q1''') ble utgitt i 1603 av bokhandlerne Nicholas Ling og John Trundell; denne såkalte ''«[[Bad quarto|bad first quarto]]»'' ble trykket av [[Valentine Simmes]]. Q1 inneholder like over halvparten av teksten i den senere, andre quarto.
*Andre quarto ('''Q2''') ble utgitt i 1604 av Nicholas Ling. Noen eksemplarer er datert til 1605, noe som kan tyde på et nytt opplag; som en konsekvens er Q2 ofte datert «1604/5». Q2 er den lengste tidlige utgaven, selv om den utelater 85 av linjene i F1 (mest sannsynlig for å unngå å fornærme dronningen til [[Jakob I av England|Jakob I]], [[Anna av Danmark]]).<ref name="Halliday">Halliday (1964, 204).</ref>
*[[First Folio]] ('''F1''') ble utgitt i 1623 av Edward Blount og William og Isaac Jaggard, som den første utgaven av Shakespeares ''Samlede verker''.<ref name = "mqlzup">Thompson og Taylor (2006a, 78).</ref>

Andre folioer og quartoer<ref>Uttrykkene folio og quarto viser til bokformat: En ''quarto'' er en bok hvor trykkeren har foldet trykkearket fire ganger, tilsvarende ca. A4-størrelse i dag. (I oktavformat - tilsvarende romaner i dag - brettes arket åtte ganger). Folio er større enn quarto, tilsvarende ca. atlas o.l. i dag.</ref> ble deretter publisert,<!--  &ndash; inkludert [[John Smethwick]]s Q3, Q4 og Q5 (1611&ndash;37) &ndash; --> men disse anses å bygge på de første tre utgavene.<ref name = "mqlzup"/>
[[Fil:To be or not to be (Q1).jpg|thumb|left|Monologen «[[Å være, eller ikke være]]» slik den fremgår i Q1]]

Tidlige utgivere av Shakespeares verker, innledet av [[Nicholas Rowe]] (1709) og [[Lewis Theobald]] (1733), kombinerte materiale fra de to eldste versjonene: Q2 og F1. Hver tekst inneholder materiale som de andre mangler, med mange mindre forskjeller i ordlyden: Snaut 200 linjer er identiske i de to. Utgivere har kombinert dem i et forsøk på å lage en «inklusiv» tekst som gjenspeiler en ideell versjon av Shakespeares original. Theobalds versjon ble standardutgaven i lengre tid,<ref>Hibbard (1987, 22–23).</ref> og hans «fulltekstmetode» er fortsatt innflytelsesrik i forhold til dagens forlagspraksis. Nyere forskere er derimot kritiske til denne metoden, og forslår heller å se på «et autentisk ''Hamlet'' som et urealiserbart ideal. ... det finnes ''tekster'' av dette skuespillet men ingen ''tekst''».<ref>Hattaway (1987, 16).</ref> Utgaven fra 2006 av Arden Shakespeare med ulike versjoner av ''Hamlet'' i separate bind, er muligens det beste beviset på dette skiftende fokus i arbeidet med kritiske utgaver og teksthistorisks forskningstrender.<ref>Thompson og Taylor utgav Q2, med vedlegg, i deres første bind (2006a) og tekstene F1 og Q1 i deres andre bind (2006b). Bate og Rasmussen (2007) er F1-teksten med ekstra passasjer fra Q2 i et vedlegg. New Cambridge-serien har begynt å gi ut separate bind for de separate quarto-versjonene som eksisterer av Shakespeares stykker (Irace 1998).</ref>

Utgivere av Shakespeares stykker har tradisjonelt delt dem inn i fem [[Akt (drama)|akter]]. Ingen av de tidlige tekstene av ''Hamlet'' var derimot satt opp slik, og skuespillets inndeling i akter og scener stammer fra en quarto fra 1676. Nyere tids utgivere følger vanligvis denne tradisjonelle akt-inndelingen, men anser den for å være utilfredsstillende.<ref>Et eksempel: etter at Hamlet drar Polonius sin kropp ut av Gjertruds soverom, kommer en mellomakt (''Hamlet'' 3.4 og 4.1.) som etterfølges av videre, uavbrutt handling. (Thompson og Taylor 2006a, 543–552).</ref>

Q1 ble ikke gjenfunnet før i 1823, og den førte til betydelig interesse og begeistring, og vakte mange spørsmål om forlagspraksis og tolkning. Litteraturvitere påpekte raskt mangler ved Q1-versjonen, og dette bidro til å utvikle tesen om en shakespearsk «[[bad quarto]]».<ref>Jenkins (1982, 14).</ref> Q1 var likevel av stor verdi: den inneholder sceneanvisninger som avslører faktiske scenepraksiser på en annerledes måte enn Q2 og F1; den inneholder en fullstendig scene (normalt merket 4.6)<ref>''Hamlet Q1'' 14.</ref> som hverken forekommer i Q2 eller F1; og den er nyttig for sammenligning med senere utgaver.

Q1 er betraktelig kortere enn Q2 og F1, og kan være en rekonstruksjon basert på skuespillet slik Shakespeares teatergruppe fremførte det, av en skuespiller som besatt en mindre rolle (mest sannsynlig Marcellus).<ref>Jackson (1986, 171).</ref> De lærde strides om hvorvidt utgaven var godkjent av forfatteren eller ikket. En annen teori er at Q1 er en forkortet versjon, spesielt beregnet på turneoppsetninger.<ref>Teorien ble lansert av New Cambridge-redaktøren Kathleen Irace (Irace 1998); Thompson og Taylor (2006a, 85–86).</ref> Den teorien at Q1 ikke er ufullstendig, men derimot høyst egnet til scenebruk, har ført til minst 28 ulike oppsetninger av Q1 siden 1881.<ref>Thompson og Taylor (2006b, 36–37) og ''Checklist of Q1 Productions'' i Thompson og Taylor (2006b, 38–39).</ref>