Redigerer Hamar under andre verdenskrig (avsnitt)

== Felttoget &ndash; Hamar som hovedstad ==
Fra morgentimene den 9. april innså [[stortingspresident]] [[Carl Joachim Hambro d.e.|C.J. Hambro]] at dersom de sentrale styresmaktene i Oslo var til stede da det tyske felttoget invaderte hovedstaden, ville landet falle i fiendens hender ganske raskt. En evakueringsplan ble derfor planlagt og iverksatt på kort tid. Resultatet var å dra nordover fra hovedstaden og Hamar ble pekt ut som det første stoppestedet. Byen lå strategisk til med jernbane og vei både nordover til Trondheim og østover til [[Elverum]]. Hambro iverksatte tiltakene, la planene frem for statsministeren, regjeringen og kongen, før han rekvirerte et ekstratog som skulle gå i retning Hamar fra [[Østbanestasjonen]] kl. 07.15. Med på toget skulle kongefamilien, [[Regjeringen]] og [[Stortinget]] samt deres personale og arkiver være med.<ref>Gjerdåker: Stiftstad og bygdeby: Det tyske felttoget s. 65</ref>

Når alt dette var klarlagt dro Hambro i forvegen til Hamar med bil, og hvor han omsider kontaktet politimester Reidar P.R. Beichmann og ga han en situasjonsrapport. Deretter ble fylkesmann Knut Nordanger og ordførerne [[Kristian Bakken]] og [[Rudolf Hedemann]] fra henholdsvis Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]] underrettet om at Hamar denne dagen var blitt Norges hovedstad i henhold til Grunnlovens paragraf 68.<ref>Hauge & Stensrud: Kjære Hamar: Også vi når det blir krevet... s. 22-23</ref> Så ble det avholdt møte med områdesjefen for de militære og andre lokale myndigheter før statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og hans familie ankom byen med bil. Nygaardsvold var ifølge vitner ganske så psykisk nedbrutt på grunn av krigssituasjonen og det betydelige ansvaret han satt med. Han og Hambro ble observert gående langs perrongen på Hamar stasjon og ventet sammen med en stor nysgjerrig folkemengde på ekstratoget fra Oslo. Samtidig ble toget stoppet på [[Lillestrøm]] og passasjerene ble evakuert for å søke ly mot fiendtlige bombefly som angrep flystasjonen på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]].

=== Stortingsmøtet i Festiviteten ===
[[Fil:Festiviteten Hamar.jpg|thumb|Festiviteten, gamle Hamar rådhus]]
[[Fil:Historical sign Festiviteten in Hamar.jpg|thumb|Plakett utenfor Festiviteten.{{byline|Cato Edvardsen}}]]
Toget kom til Hamar stasjon kl. 11.10, en time forsinket, og de frammøtte fikk melding om å møte i teatersalen Festiviteten, som var valgt til ekstraordinær stortingssal, to timer senere. Møtet ble åpnet stortingsmøtet med en kort orientering og utenriksminister Halvdan Koht overtok ordet for å redegjøre om de viktigste hendelsene og regjeringshandlingene det siste døgnet. (Det var på dette tidspunkt kjent at Danmark var blitt annektert med de samme kravene som Norge hadde avslått). Koht redegjorde også for at [[England]] og [[Frankrike]] hadde sagt seg villig til å hjelpe med militære styrker så snart det lot seg gjøre. I pausen etter dette første møtet leverte Nygaardsvold inn regjeringens avskjedssøknad som straks ble avvist av stortingspresidenten, som på sin side fikk med seg [[Haakon VII av Norge|Kong Haakon]], [[Olav V|Kronprins Olav]], partiledere og regjeringsmedlemmer for å overtale Nygaardsvold til å fortsette i sin stilling. Det ble etter dette også vedtatt å ta kontakt med den tyske diplomaten [[Curt Bräuer]] for å prøve å innlede forhandlinger.

Til ettermiddagsmøtet i Festiviteten hadde nesten samtlige av 150 stortingsrepresentanter nådd frem til Hamar, og disse kunne da ta del i forhandlingene. Hambro orienterte på nytt om situasjonen mens forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] informerte om den militære situasjonen og at [[Vidkun Quisling]] hadde tatt over kontrollen i Oslo. Deretter fikk stortingspresidenten melding om at en tysk [[Fallskjermsoldat|fallskjermjegertropp]] som omfattet om lag 96 soldater og befal hensatt på fire kaprede busser og en norsk millitærlastebil var blitt observert ved [[Jessheim]], [[Akershus]] på veg nordover. Møtet ble hevet umiddelbart og et nytt møte ble planlagt avholdt ved Elverum senere samme kveld. Et ekstratog for 150 personer ble satt opp ved stasjonen som forlot byen kl 20.05.

=== Tyske fortropper ankommer byen ===
Allerede da det ble kjent at tyskerne hadde rykket inn i landet og krigshandlinger og bombing hadde begynt, kom det en strøm av biler med evakuerende folk sørfra gjennom sentrum av byen, noe som resulterte i lange bilkøer. Disse ble vist veg nordover, enten gjennom Østerdalen eller Gudbrandsdalen. Også byens befolkning fryktet bombeangrep og evakuerte dermed Hamar. Den tyske fortroppen som jaktet på kongehus, regjering og storting var ledet av flyattasjé [[Eberhard Spiller]] nådde Stangebrua rundt kl 23.00 og ble møtt av en sperring bygd av en norsk styrke som hadde lagt seg i stilling med [[mitraljøse]]r på hver side. Riktignok ble ingen ild-ordre gitt og styrken trakk seg tilbake slik at den tyske [[tropp]]en fikk fri veg inn til byen. Vel inne i sentrum ble politivakta inntatt og vakter ble utplassert på strategiske gatehjørner.

Politimester Beichmann ble beordret hentet og Eberhard Spiller forlangte å vite hvor de norske styresmaktene befant seg, og om det fantes militære styrker i området som kunne hindre dem i jakten. Politimester Beichmann sa han ikke viste, men Spiller fikk klarlagt hvor styresmaktene var og besatte viktige stillinger i byen før de dro videre mot Elverum. Ved Disenbrua var det utplassert en liten norsk styrke som løsnet skudd mot troppen, men ingen i skuddvekslingen ble skadet og nordmennene ble raskt avvæpnet og sluppet fri fordi de ikke hadde tid eller mannskap til å ta seg av fanger. Situasjonen snudde i to-tiden natt til 10. april ved [[Midtskogen gård]], rundt fem kilometer fra Elverum. Der møtte fallskjermjegertroppen en skytterstilling av om lag 90 militære og sivile skyttere. Kampen var kortvarig, Eberhard Spiller ble dødelig såret og trakk seg sammen med troppen tilbake til Hamar og sykehuset, hvor Spiller omsider døde.<ref>Kristiansen: Da Tyskera Kom: Som venner s. 30</ref>
* ''For utdypende artikkel, se [[Midtskogen gård|Trefningen ved Midtskogen]].''