Redigerer Hamar (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hamar kommunekart.png|miniatyr|Hamar kommune.{{Byline|Torstein Frogner}}]]
{{Hovedartikkel|Hamars historie}}
[[Fil:Original city map for Hamar Norway 1848.png|miniatyr|venstre|Kart over Hamar by i [[1848]]. Tegnet av ingeniør Røyen.]]
[[Fil:Kart over Hamar 1894 - No-nb krt 01244.jpg|miniatyr|400px|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Hamar fra 1894]]

Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården [[Åker gård|Åker]] i [[Vang (Hamar)|Vang]] et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating), hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (for eksempel Torshov og Vidarshov) tyder også på religiøs betydning. Hedemarken var et av de siste områdene [[Olav den hellige]] klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i [[Ringsaker]] for å slåss.

På Hamar ble det i [[1046]] inngått avtale mellom [[Harald Hardråde]] og [[Magnus den gode]] om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som [[kaupang]] under [[Harald Hardråde|han]]s regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale [[Mynt|myntsystem]], og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim. 

I [[1152]] ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen [[Hadrian IV|Nikolaus Breakspere]], som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire&ndash;fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop [[Mogens Lauritssøn]] var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren [[Truid Ulfstand]] kom til Hamar i [[1537]] og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie.  Med innføringen av reformasjonen, overtok danskekongen [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge - han la også ned Det norske riksrådet, og Norge ble med dette et [[lydrike]] under Danmark.

Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under [[Den nordiske syvårskrig|Den nordiske sjuårskrigen]] i [[1567]], av den svenske [[Erik XIV av Sverige|kong Eriks]] hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I [[1587]] ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned. Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet.

I [[1849]] ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot [[Åkersvika]]. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for Innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.

I [[1871]] ble Hamar rammet av en [[flekktyfus|tyfus]]epidemi som varte i ti år. Årsaken var at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.

Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri som var tilknyttet landbruket i distriktet.

Byen ble utvidet i [[1878]], [[1946]], [[1947]], [[1965]] og senest i [[1992]]. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og [[Vang (Hedmark)|Vang]] ble slått sammen med deler av [[Ringsaker]] kommune (opprinnelig deler av [[Furnes]]) til storkommunen Hamar. Kommunens areal økte fra 18&nbsp;km² til 351&nbsp;km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske, og i en folkeavstemning stemte 95 % mot sammenslåing.

=== Historiske innbyggertall ===
''Umiddelbart etter bystatus: 25''

* [[1855]]: 1 025
* [[1865]]: 1 868
* [[1875]]: 2 050
* [[1885]]: 3 773
* [[1895]]: 4 777
* [[1900]]: 6 043
* [[1950]]: 11 507
* [[1960]]: 13 489
* [[1970]]: 15 417
* [[1975]]: 16 261
* [[1980]]: 15 917
* [[1990]]: 16 129
* [[1992]]: 26 000 (etter sammenslåing med [[Vang (Hedmark)|Vang]])
* [[2000]]: 26 545
* [[2005]]: 27 439 (ca. 29 000 i tettstedet, som inkluderer områder i Ringsaker og Stange kommune)
*[[2018]]: 31 144 (per 4. kvartal 2018)