Redigerer Halvdan Svarte (avsnitt)

== Halvdan Svartes død og begravelse ==
Den første beretningen om Halfdans død finnes i ''[[Historia Norvegiæ]]'', som nevner at han var på vei hjem fra gjestebud og druknet i en råk i isen på en sjø som kalles Rand,<ref>''Historia Norvegiæ'': 28 "Om kongenes herkomst"</ref> og etter alt å dømme siktes det til [[Randsfjorden]]. ''[[Ågrip]]'' (ca. 1190) er litt mer utfyllende. Her fortelles at Halvdan (uten tilnavn) hadde vært på Hadeland i gjestebud, og var på vei over isen på Randsfjorden. I [[Røykenvik]] gikk hestene gjennom isen og kongen druknet.<ref>''Ågrip'', kap. 1</ref> Denne versjonen gjentas i ''[[Heimskringla]]'' (ca. 1230), der Snorre legger til at kongen rakk å bli 40 år gammel.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Snorre: ''Halvdan Svartes saga'', kap. 8-9]</ref> 

''Historia Norvegiæ'' forteller ingen ting om gravleggingen. ''[[Nóregs konungatal]]'' forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på [[Ringerike]].<ref>''Noregs konungatal'', str. 5</ref> ''Ågrip''<ref>''Ågrip'', kap. 1</ref> og ''[[Fagrskinna]] B''<ref>''Fagrskinna'', kap. 1</ref> (ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i ''Heimskringla'' at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra [[Romerike]], [[Vestfold]] og [[Hedmark]] tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke. Alle disse gravhaugene ble kalt Halvdanshaug.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Halvdan_Svartes_saga Snorre: ''Halvdan Svartes saga'', kap. 9]</ref> 

I ''Fagrskinna A'', som er skrevet en gang på begynnelsen av 1300-tallet, fortelles det at innvollene ble hauglagt ved Tingelstad på Hadeland, kroppen ble gravlagt på Stein, og hodet ble ført til Skiringssal og hauglagt der. ''[[Flateyjarbók]]'' (ca. 1390) sier at kongens hode ble begravet på Stein, mens Vestfold, [[Vingulmork]] og Romerike fikk hver sin del av kroppen. 

En ser at de eldste kildene er ganske knappe på opplysninger, og at beretningen blir mer og mer detaljert i de yngre kildene. Dette har fått forskere til å utvise en viss skepsis til framstillingen. Om dette var sant, ville det være det eneste eksempel på slik praksis i førkristen tid. [[Professor]] [[Anton Wilhelm Brøgger|A.W. Brøgger]] argumenterte i 1916 mot at historien om parteringen gjenspeiler et historisk faktum. Han mener at ideen om parteringen må være kommet inn gjennom katolsk tankegang, med ideen om at man ved fordeling av helgeners kroppsdeler skulle fordele vedkommende ut over et større område. Dette forhindrer ikke at det opp gjennom årene har vokst fram lokale oppfatninger om at bestemte større gravhauger inneholder større eller mindre deler av Halvdan Svarte.{{tr}}