Redigerer Halvdan Koht (avsnitt)

== Koht som historiker ==
[[Fil:Portrett av Halvdan Koht på arbeidsrommet på "Karistua", Lysaker.jpg|thumb|Halvdan Koht leser avisen i arbeidsrommet på [[Karistua]]]]
Som historiker skrev Koht i første rekke om norsk historie. Forfatterskapet og forskningen spenner over hele norgeshistorien fra [[Harald Hårfagre]] og [[rikssamlingen]], via [[dansketiden]] til hans egen samtid.  

Sentralt i historieskrivningen hans stod tanken om klassekamp og at underklassens kamp for rett og makt var en drivkraft bak all samfunnsendring. Kohts historiesyn stod nok i gjeld til [[Marx]], men Koht var aldri doktrinær [[marxist]]. Han hadde ikke et begrep om revolusjonen hvor det gamle ble feid bort. Kohts forståelse av utvikling var snarere organisk, hvor nye samfunn bygde videre på tidligere samfunnsformer. Koht stod dermed i en liberal historikertradisjon, som i Norge var representert ved [[Ernst Sars]]. Selv om Koht mente at økonomi, eiendomsforhold og interessekamp dannet grunnlag for samfunnsutviklingen, la han størst vekt på de politiske forhold. 

Ideologisk passet ikke Koht særlig godt inn i [[Arbeiderpartiet]] i dets mest radikale periode fra 1919 til 1922 da det var tilsluttet [[Komintern]], men desto bedre da partiet sto fram som et [[sosialdemokratisk]] reformparti fra 1933. Koht forlot likevel aldri partiet, som han hadde vært medlem av siden 1911.

Rundt 1910 stod Koht sammen med [[Edvard Bull d.e.]] fremst i den radikale kritikken av kildene til norsk og nordisk middelalderhistorie. Kritikken ble særlig reist mot bruken av [[Snorre]]s kongesager. Koht hevdet at dette var kilder til Norge på 1200-tallet, snarere enn kilder til Norge under rikssamlingen. Koht samlet sine artikler om norsk middelalder i ''Innhogg og utsyn i norsk historie'' (1921). 

Årsaken til at Norge ble lagt under Danmark var ifølge Koht at den norske adelen hadde mistet sitt materielle grunnlag for å holde seg oppe som en nasjonal stand. Adelen så seg ikke lenger tjent med en norsk stat og da [[reformasjonen]] i 1536 gjorde slutt på erkebispesetet i [[Nidaros]], var det ikke lenger noen igjen til å forsvare norsk selvstendighet.

I ''[[Norsk bondereising]]'' (1926) følger Koht den norske bondebevegelsen gjennom historien til den kulminerte på 1800-tallet. Her finner han hele tiden spenninger av samme type, sosiale folkereisinger som også får nasjonale mål fordi de er rettet mot fremmed herredømme.

Koht skrev også historie om andre land og utenlandske statsmenn. I 1911 ga han ut biografien ''[[Otto von Bismarck|Bismarck]]. Statsmanden''. En stor del av forfatterskapet er knyttet til amerikansk historie, hvor ''Den amerikanske nasjonen i upphav og reising'' (1920) er hovedverket.