Redigerer Hallfred Vandrædaskald (avsnitt)

== Olavsdråpa ==
Etter å ha tilbrakt vinteren [[997]] hos Olav Tryggvason dro Hallfred til [[Sigvalde jarl]] og deretter til den [[Sverige|svenske]] kongen [[Olof Skötkonung]] før han slo seg ned i [[Götaland|Gøtaland]] for en tid hvor han også giftet seg. Da kong Olav Tryggvason stupte i [[slaget ved Svolder]], i henhold til tradisjonen på grunn av Sigvalde jarls forræderi og foresaket av blant annet Olof Skötkonung, hadde Hallfred dratt tilbake til Island. Da han fikk høre om kongens død gremmet han seg stort inntil han satte seg ned og diktet en arvedråpa til Olav Tryggvasons ære, ''Olavsdråpa'', som viser hans store beundring og aktelse for kongen, men kun fragmenter er bevart. Som vitne til kongens liv og ikke minst død kunne ''[[Fagrskinna]]'' referere til Hallfred som «den mann som elsket kongen så høyt at menn sa at etter kongens død ble han syk av sorg som ble hos ham til hans siste dager».<ref>''sá maðr, er svá mikit hafði unnt konunginum, at menn segja, at eptir fall konungsins fekk hann vanheilsu af harmi, þá er honum vannsk til dauðadags''. (Fagrskinna, 160). Oversettelsen for anledningen.</ref>

To ganger kaller han kongen for sin gudfar, og kvadet uttrykker på en høyst personlig måte hans sorg og aktelse, og samtidig at han mistet mange av sin nærmeste venner i slaget. I den siste del av kvadet forteller han at kongens lik ble aldri funnet, og at noen mente at det betyr at kongen fortsatt levde. Hallfred kommenterer ryktene ved at han skulle ønske at det var riktig, men at det nok var for fantastisk til å være sant. Avslutningsvis håper han at en vennlig [[Kristus]] må beholde den kloke kongens sjel i himmelen, noe som er en variant om evig liv og komme til den gode gud, og muligens være tilgjengelig i en framtidig strid når kongen igjen trengs.
{|
|
:Menn som kom fra kampen 
:sa at kongen levde; 
:de fører dunkel tale 
:om svikløs sønn til Tryggve. 
:Olav, sier de, slapp vel 
:ut av våpenstormen; 
:folk taler langt fra sannhet, 
:verre var det enn dette.
|
:Hør det kvad jeg kveder. 
:Dengang kjempene søkte 
:mot den kraftige konge 
:kunne lagnaden ikke 
:slippe ham av striden, 
:den sølvrike herre, 
:elsket av mange. Annet 
:kan jeg ikke tro på. 
|
:Enda sier meg somme 
:menn at såret var han, 
:at kongen kom seg unna 
:fra kampen der i østen. 
:Men nå har jeg sannspurt sørfra, 
:han falt i storslaget. 
:Jeg kan ikke med å fylle 
:folk med løse rykter.
|
|}