Redigerer Halleys komet (avsnitt)

== Omløp og opprinnelse ==
[[Fil:AnimatedOrbitOf1PHalley.gif|thumb|220px|Halleys komets bane (blå) sett opp mot banene til de ytre planetene]]

Halleys omløpsperiode over de siste tre århundre har vært 75–76 år, selv om den har variert fra 74–79 år siden år 240&nbsp;f.kr.{{Sfn|Hughes|1572|s=349–367}}{{Sfn|Yeomans|Rahe|Freitag|1986|s=70}} Banen rundt solen er svært [[Ellipse|elliptisk]], med en [[baneeksentrisitet]] på 0,967 – der 0 er en perfekt sirkel og 1 er en [[parabolisk bane]]. [[Perihelium]], punktet hvor kometens bane er nærmest solen, er bare 0,6&nbsp;[[Astronomisk enhet|astronomiske enheter]]{{Efn|name=AE}} – det vil si mellom banene til [[Merkur]] og [[Venus]]. [[Aphelium]], eller det fjerneste punktet fra solen, er 35&nbsp;AE – omtrent avstanden til [[Pluto]].

Halleys komet går i en [[retrograd bevegelse|retrograd]] bane, det vil si at den går i bane rundt solen i motsatt retning av planetene eller med klokken sett ovenfra solens nordpol, noe som er uvanlig for objekter i [[solsystemet]]. Banen har en inklinasjon på 18° mot [[ekliptikken]], der mye av den ligger sør for ekliptikken. Siden den er retrograd, er den sanne inklinasjonen 162°.{{Sfn|Nakano|2001}} Den retrograde banen gjør at kometen har en av de høyeste hastighetene av alle objektene i solsystemet, relativt til [[jorden]]. Under passasjen i 1910 var den [[relativ hastighet|relative hastigheten]] {{Konverter|70.56|km/s|km/t|0|abbr=on}}.{{Sfn|NASA/JPL Near-Earth Program}}

Siden Halleys bane ligger nær jorden på to steder, fører den til to [[meteorsverm]]er her på jorden; [[Eta Aquaridene]] tidlig i mai, og [[Orionidene]] i slutten av oktober.{{Sfn|Jet Propulsion Laboratory}} Observasjoner utført rundt tidspunktet for Halleys retur i 1986 antyder imidlertid at Eta Aquaridene kanskje ikke stammer fra Halleys komet, selv om det kan være at den blir [[Perturbasjon|påvirket]] av kometen.{{Sfn|Mitra|1987|s=23}}

Halley er klassifisert som en ''periodisk'' eller ''[[Liste over periodiske kometer|kortperiodisk komet]]'' – en med en bane som varer 200&nbsp;år eller mindre.{{Sfn|Morbidelli|2005}} Til sammenligning varer banene til [[Komet#Baneegenskaper|langperiodiske kometer]] som varer i tusener av år. Periodiske kometer har en gjennomsnittlig inklinasjon mot ekliptikken på bare til grader og en omløpsperiode på bare 6,5&nbsp;år, så Halleys er atypisk.{{Sfn|Hughes|1572|s=349–367}} De fleste kortperiodiske kometer (de med omløpsperioder kortere enn 20&nbsp;år og inklinasjoner på 20–30&nbsp;grader eller mindre) kalles [[Komet#Baneegenskaper|Jupiter-familie-kometer]]. De Halley-lignende kometene, med omløpsperioder på 20–200&nbsp;år og inklinasjoner fra null til over 90&nbsp;grader, kalles Halley-type-kometer.{{Sfn|Morbidelli|2005}}{{Sfn|Jewitt|2002|s=1039–1049}} Per i dag, er det bare observert 54 av sistnevnte type, sammenlignet med nesten 400 av førstnevnte type.{{Sfn|University of Central Florida}}

[[Fil:Orionid12n.jpg|thumb|[[Orionidene]] treffer himmelen under [[Melkeveien]] og til høyre for [[Venus]]. [[Zodiakallys]] ses også på bildet.]]

Banene til Halley-type-kometene antyder at de opprinnelig var langperiodiske kometer hvis bane ble påvirket av gravitasjonen fra kjempeplanetene og styrt mot det indre solsystemet.{{Sfn|Morbidelli|2005}} Hvis Halley en gang var en langperiodisk komet, stammer den sannsynligvis fra [[Oorts sky]],{{Sfn|Jewitt|2002|s=1039–1049}} en kuleformet struktur med kometlegemer som har en indre grense på [[Oorts sky#Struktur og sammensetning|{{Formatnum:20000–50000}}&nbsp;AE]]. Jupiter-familie-kometene antas å stamme fra [[Kuiperbeltet]],{{Sfn|Jewitt|2002|s=1039–1049}} en flat skive av isete rester mellom 30&nbsp;AE ([[Neptun (planet)|Neptuns]] bane) og 50&nbsp;AE fra solen – i [[den spredte skiven]].

Et annet opprinnelsessted for Halley-type-kometene har også blitt foreslått. I 2008 ble et [[transneptunsk objekt]] med en retrograd bane lignende Halleys komet oppdaget, {{Spl|2008 KV|42}}. Dette objektet har en bane som fører den fra like på utsiden av [[Uranus]] til to ganger avstanden til [[Pluto]]. Det kan være medlem av en ny populasjon av [[smålegemer i solsystemet]] som fungerer som en kilde til Halley-type-kometer.{{Sfn|Gladman|2009|s=L91–L94}}

Halleys komet har sannsynligvis befunnet seg i sin nåværende bane i {{Formatnum:16000–200000}}&nbsp;år, selv om det ikke er mulig å numerisk integrere banen for mer enn noen få titalls returer, og de nære passeringene før 837&nbsp;f.Kr. kan bare verifiseres fra registrerte observasjoner.{{Sfn|Olsson-Steel|1987|s=909–912}} De ikke-gravitasjonelle påvirkningene kan være avgjørende;{{Sfn|Olsson-Steel|1987|s=909–912}} når Haley nærmer seg solen, sender den ut jetstrømmer av sublimerende gass fra overflaten som bitte litt ut av sin bane. Disse endringene kan føre til at periehlium endres med fire dager.{{Sfn|Yeomans|Chodas|Sitaski|Szutowicz|2004|s=137–151}}

I 1989 ble det gjennomført en analyse av 46 av Halleys returer, hentet fra historiske registreringer og datasimuleringer. Disse studiene viste at dynamikken var kaotisk og uforutsigbare over lange tidsskalaer.{{Sfn|Tsjirikov|Vetsjieslavov|1989|s=146–154}} Halleys anslåtte levetid kan være så lenge som 10&nbsp;millioner år. Nyere arbeid antyder at Halley vil fordampe, eller deles i to, i løpet av noen få hundretusen år.{{Sfn|Jewitt|2002|s=1039–1049}}  Observasjoner av D.W. Hughes antyder at massen av Halleys kjerne er redusert med så mye som 80–90 % i løpet av de siste 2000–3000 omløpene.{{Sfn|Keller|Britt|Buratti|Thomas|2005|s=211–222}}