Redigerer Hagbart Berner (avsnitt)

== Kvinnesak ==
Hagbart Berner var toneangivende liberaler og forkjemper for flere progressive reformer, ikke minst kvinners rett til [[høyere utdanning]], kvinners økonomiske stilling og [[kvinners stemmerett]].

Som stortingsrepresentant fremmet han i 1882 lovforslaget som gav kvinner rett til å ta [[examen artium]] og studere ved universitetet, et forslag han utarbeidet i samarbeid med [[Cecilie Thoresen]] (Krog), som ble Norges første kvinnelige student. Thoresen var blant de første kvinnene som i 1878 begynte på det første [[middelskole]]kurset for kvinner ved [[Nissens Pikeskole]], etter en lovendring som skolens bestyrere [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] hadde fått gjennomslag for året før. Etter å ha tatt eksamen ønsket hun å fortsette utdannelsen ved å ta artium, men veien til examen artium var fortsatt stengt for kvinner. Hun tok dermed kontakt med Berner, som la frem et lovforslag på hennes vegne.<ref>{{NBL|Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen Krog}}</ref>

I 1884 tok han initiativet til etableringen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) sammen med [[Gina Krog]]. Krog fikk flest stemmer ved valget på den første ''Bestyrelsen'', og Berner foreslo henne som leder, men hun takket nei, og slik ble Berner foreningens første leder (titulert ''Formand''). Berners politiske kontakter sørget for at stifterne telte fem norske statsministre og en lang rekke prominente politikere og kjente personer, ikke minst fra hans eget parti [[Venstre]]. Berner var tilhenger av [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge|stemmerett for kvinner]], men stod i likhet med mange av sine samtidige i 1880-årenes debatter for en mer forsiktig linje enn Krog og ønsket å arbeide for gradvise reformer for å sikre politisk gjennomslag; da Berner var aktiv i kvinnesaksarbeidet hadde Norge også bare kvalifisert stemmerett for [[Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge#Utvidelser av stemmeretten for menn frem til 1900|visse grupper av menn]], og også blant mange progressive kvinner og menn var det et utbredt synspunkt at gradvise reformer var mest realistisk. Ifølge Berner var kvinner «ikke modne nok», og burde ikke «ta syvmilsstøvler på».<ref>[[Sven Egil Omdal]]: «Først damene og nå ungene?» ''[[Bergens Tidende]]'' 9. mars 2013</ref> Men etterhvert vant Krogs linje frem i NKF, og Berner forsvant ut av ledelsen av foreningen i 1886. Berner ble sammen med Gina Krog utnevnt til æresmedlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1909 i forbindelse med 25-årsjubileet, da hans gamle samarbeidspartner Cecilie Thoresen Krog var sentral i ledelsen av foreningen.<ref>''[[Nylænde]]'' 1909 s. 373</ref>