Redigerer Hadrian (avsnitt)

== Siste tid ==
Om denne beretter ''Scriptores Historiae Augustae'': «Da han faktisk hadde reist i alle deler av verden ute noe på hodet, om det var styrt[[regn]] eller streng kulde, ble han syk og måtte holde sengen. Han begynte da å bekymre seg om sin etterfølger og tenkte først på Servianus [svogeren, gift med Hadrians søster Paulina], som han senere tvang til å begå [[selvmord]]. Han næret den dypeste avsky for Pedanius Fuscus [Servianus' barnebarn] fordi han revet med av [[jærtegn]] gjorde seg håp om herskermakten. Han avskydde Platorius Nepos, som han tidligere hadde satt så høyt at Nepos slapp ustraffet fra det da Hadrian kom til hans sykeleie og ble nektet adgang. Likeså hatet han Terentius Gentianus, fordi denne hadde en høy stjerne hos senatet. Men han holdt alle utslag av sitt medfødt grusomme vesen i sjakk helt til han nesten døde av en blodstyrtning i sin villa i Tivoli. Da kastet han hemningene og tvang Servianus til selvmord. Han beskyldte ham for å trakte etter keisermakten, fordi han hadde sendt de kongelige slaver festmat, hadde satt seg i en kongelig stol ved siden av sengen, og fordi han, en mann på nitti år, hadde reist seg og gått soldatenes vaktavdeling i møte. Mange andre ble drept i full åpenhet eller bakhold. På den tiden døde også hustruen Sabina, og det ble skumlet om at Hadrian hadde gitt henne [[gift]].»<ref>''To gode keisere?'' (s. 238)</ref>

Hadrian døde [[10. juli]] [[138]], 62 år gammel. Han var så upopulær i senatet fordi han hadde avsagt flere [[dødsdom]]mer over senatorer at man først nektet å guddommeliggjøre ham etter hans død. Tvert om ønsket man å utsette ham for ''damnatio memoriae'' (= erindringens fordømmelse). Bare energisk innsats fra etterfølgeren, adoptivsønnen [[Antoninus Pius]] (som hadde interesse av å forsvare Hadrians styre som inkluderte hans egen adopsjon) sikret den døde keiseren guddommeliggjørelse.<ref>Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», ''To gode keisere?'' (s.170)</ref> I første omgang ble Hadrians aske bisatt i Puteoli, men året etter kunne Pius gravlegge urnen hans i det store mausoléet som ble endelig fullført noen år senere<ref>Hemming Windfeld-Hansen: «Pantheon og Hadrians fornyelse af Marsmarken», ''To gode keisere?'' (s. 210)</ref> og er kjent som [[Castel Sant'Angelo|Engelsborg]].<ref>[http://maps.google.no/maps?hl=no&q=engelsborg+roma&um=1&ie=UTF-8&split=0&gl=no&ei=fd5dSonNEuWgjAfRtcDTDQ&sa=X&oi=geocode_result&ct=title&resnum=1 «engelsborg roma»], Google Maps</ref>