Redigerer Hadeland (avsnitt)

== Historie ==
Det gode jordsmonnet i Hadeland har ført til et tidlig og intensivt [[jordbruk]], og en rik forhistorie. Mye tyder på at Hadeland har vært et av de store sentrene i Norge fra gammelt av med sine mange storgårder, småkonger og sitt religiøse sentrum på [[Granavollen]]. Dette området inkluderte også Toten, Land, Hurdal og tidvis andre nærliggende områder som Ringerike, Gjøvik og deler av Valdres. Granavollen har trolig vært et stort religiøst senter siden før eller rundt Kristi fødsel. Småkongen [[Halvdan Svarte]] skal ha gått gjennom isen på Randsfjorden i ca. 840 etter å ha vært i gilde på vestsida, noe som er behørig referert til av [[Snorre]]. En av flere [[Halvdanshaugen|Halvdanshauger]] på Østlandet ligger på Tingelstad, og etter sigende skal deler av høvdingens kropp ligge begravet der.

Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen [[Dynnasteinen]] som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller kanskje på folket ''haðar'' som trolig betyr «strid, kamp» {{trenger referanse}}. Det svenske sognet [[Hassela]] i [[Hälsingland]] kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Amatørhistorikere {{hvem}} mener at hadene opprinnelig var en del av keltiske stammer som flyktet fra romerne i Frankrike, vandret opp fra Mellom-Europa og blandet seg med lokale germanske stammer på [[Ringerike]], i Hadeland, [[Land i Oppland|Land]], [[Toten]] og muligens på [[Romerike]] og [[Hedmarken]], men dette er ikke bevist godt nok. I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hade. Ordet Granum, som kan være opphavet til kommunenavnet og [[Gran (tettsted)|Gran tettsted]] og Granavollen, var iflg. samme historikere navnet på en keltisk gud (den keltiske guden for vatn og helse). Andre {{hvem}} mener at hadene, som var kjent som gode soldater, kom fra disse distriktene, var helt og holdent av germansk avstamning og at Gran kommer av trenavnet [[gran]] og vin som betyr eng eller eventuelt av det latinske ordet ''granula'' som betyr korn.

For 100 år siden og mer var Hadeland et geografisk mye større område enn i dag, faktisk et av de dominerende distriktene på Østlandet. Men grunnet vanskelige atkomstforhold fra de ytterste delene av distriktet, særlig om vinteren, etterhvert større tilhørighet til andre områder (kirkeliv, kultur, lokalstyre), distriktspolitiske hensyn og direktiver fra sentralt hold (konge og myndigheter) m.m. ble flere områder «skallet av» underveis, så som Skrukkelia (nå i Hurdal), søndre delen av Einafjorden (nå i Vestre Toten), mest sannsynlig [[Hakadal]] til Romerike/Nittedal og antagelig noen mindre deler til andre nabodistrikter. Distriktet Toten ved Mjøsa inkl. Gjøvik, Vardal og Biri tilhørte [[Hadafylke|Haðafylki]] og Hadeland til rundt 1675 og distriktet Land ved Randsfjordens nordre halvdel var en del til omtrent 1775 da disse fikk egne privilegier og regionalt selvstyre. I tillegg har til tider Ringerike (muligens inklusive [[Modum]] og [[Krødsherad]]), [[Valdres]] og Hedmarken vært underlagt gamle Haðafylki.

Under det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske angrepet på Norge i 1940]] var det harde kamper i Hadeland, spesielt [[Kampene i Lunner, Oppland|kampene i Lunner]]. Ved [[Stryken]], [[Harestua]] og [[Bjørgeseter]] falt 12 norske, og 31 tyske soldater, mellom 14. og 17. april. De norske styrkene lyktes med å stanse de tyske fremrykningene, til tross for en overlegen tysk styrke. Det ble likevel beordret tilbaketrekning 17. april, av frykt for et tysk gjennombrudd sør for [[Jevnaker (tettsted)|Jevnaker]], noe som ville begrense mulighetene for tilbaketrekning for styrkene ved [[Bjørgeseter]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Kampene i Norge 1940, bind 2|etternavn=Hauge|fornavn=Andreas|utgiver=Dreyers Forlag|år=1978|isbn=82-09-01636-9|utgivelsessted=Oslo|sider=100-111}}</ref>

«Gutta på skauen» hadde flere treningsleirer og slipp-plasser for forsyninger fra fly i Hadeland. Både [[Kompani Linge]], den velkjente [[Oslogjengen]] og [[Osvald-gruppen]] var involvert i forberedelser i Hadeland og i Hadelands nordlige del av [[Nordmarka]] med utførelse av sabotasjeaksjoner i Hadeland og i Oslo-området for å hindre produksjon av forsyninger, lamme viktige tyske installasjoner og institusjoner, samt binde opp tyske styrker.

[[Rudsetra]] ved Harestua spilte en viktig rolle i motstandskampen, blant annet som skjulested for radiosenderen BETA fra [[1941]]. Den ble også brukt som base for flyslipp for [[Secret Intelligence Service]], og for våpenslipp til [[Milorg D13]]. Den fungerte også som skjulested for sentralledelsen i [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Osvald-gruppen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/fredninger/rudsaeter/|tittel=Rudsæter - Riksantikvaren|besøksdato=2021-03-30|språk=nb-NO}}</ref>