Redigerer
Habsburgmonarkiet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Monarkiets historie == {{Utdypende|Defenestrasjonene i Praha|Freden i Westfalen}} [[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|miniatyr|Det habsburgske flagget var også flagg for [[Østerrikes historie (1804–1867)|Keiserdømmet Østerrike]] og [[Østerrike-Ungarn]] fra 1700-tallet til 1918. Mens rødt-hvitt-rødt har vært betraktet som fargene til de haburgske herskerne i Østerrike siden [[Rudolf I av Tyskland]] (Rudolf av Habsburg, 1218–1291) og avtalen i Rheinfelden i 1283, var slektsvåpenet til Huset Habsburg svart og gult, farger lånt fra banneret til keiseren av [[Det tysk-romerske rike]].]] Landområdene til huset Habsburg dannet i praksis ikke et enkelt land – hver provins ble styrt med sine egne særegne skikker. Habsburgerne hadde smykket seg med keisertittel siden 1400-tallet. En gren av Habsburgerne arvet i 1526 kronen i de to valgmonarkiene Ungarn og Böhmen. I 1618 forsøkte stenderforsamlingen i Böhmen (forsamlet i Praha) å ta makten, men ble presset tilbake i den konflikten som senere ble kjent som [[tredveårskrigen]] (1618–1648). Frem til midten av 1600-tallet var ikke en gang alle områdene styrt av samme person og yngre familiemedlemmer styrte ofte deler av Arvelandene som privat [[apanasje]]. Frem til midten av 1600-tallet var store deler av Ungarn besatt av [[Det osmanske rike]]. Under [[slaget ved Wien]] i 1683 ble osmanerne presset tilbake, med det ble også erobrede områder på [[Balkan]] enten lagt under Ungarn, eller direkte underlagt imperiet.<ref name=":0">Hobson 2015, s. 82–87</ref> Det ble gjort flere seriøse forsøk på sentralisering under [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]] (1717–1780), og særlig sønnen hennes [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] (1741–1790) på midten og slutten av 1700-tallet, men mange av disse planene ble skrinlagt etter stor motstand. Utvidelse av statens myndighet skjedde innenfor de enkelte statene i det sammensatte monarkiet, og ikke på riksnivået. I den vedvarende kampen mot Frankrike under [[revolusjonskrigene]] (1792–1799) og [[Napoleonskrigene]] (1801–1815) var Habsburgmonarkiet under [[Frans II av Det tysk-romerske rike]] (1768–1835) maktpolitisk og ideologisk hovedmotstander for Frankrike. Napoleonskrigene ledet også til at mange av reformene ble omgjort. Frans II avsa seg keisertittelen i 1804 for å la seg krone som Frans I, keiser av Østerrike, og i 1806 erklærte han [[Det tysk-romerske rike]] for oppløst.<ref name=":0" /> Sammen med [[Kongeriket Preussen]] ledet Østerrike [[Det tyske forbund]] fra 1815. Under keiser Franz og hans nærmeste medarbeider [[Klemens von Metternich]] var det eneveldige Østerrike selve symbolet på reaksjonen i Europa etter [[Wienerkongressen]]. Under [[Revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]] ble flere opprør slått ned, fremst av de [[Den ungarske revolusjonen (1848)|revolusjonen i Ungarn]], og et større forsøk på sentralisering ble påbegynt i 1849. For første gang prøvde ministre å omforme monarkiet til en sentralisert byråkratisk stat, styrt fra Wien. Særlig Kongedømmet Ungarn sluttet å eksistere som en separat enhet, og ble delt inn i flere distrikter. Etter at Habsburgmonarkiet tapte kriger i 1859 ([[slaget ved Solferino]]) og 1866 ([[slaget ved Königgrätz]]), gikk man bort fra denne politikken. Etter flere år med eksperimentering kom man frem til [[Ausgleich]] (det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867), med det ble det såkalte dobbelmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] opprettet. I dette systemet fikk Kongedømmet Ungarn suverenitet og et eget parlament. Kun en personalunion og et felles utenriks- og militærstyre knyttet det til resten av Habsburgområdene.<ref name=":0" /> Østerrike-Ungarn kollapset på grunn av forskjellige uløste etniske problemer som kom frem i lyset etter tapet i [[første verdenskrig]]. Ifølge professor [[Rolf Hobson]] var det ikke noe generelt ønske før første verdenskrig om å dele imperiet, den nasjonale rivaliseringen som følge av demokratiseringen var en kamp om ressurser innenfor imperiet - ikke en kamp for å bryte ut av det.<ref>Hobson 2015, s. 83–84</ref> I fredsforhandlingene etter første verdenskrig ([[Saint-Germain-traktaten]] for Østerrike-Ungarn og [[Trianon-traktaten]] for Ungarn) ble store områder avstått til [[Romania]] og [[Italia]]. De nye republikkene Østerrike (de tysk-østerrikske landområdene og Arvelandene) og Ungarn (kjernen i det gamle kongedømmet) ble opprettet og resten av områdene til monarkiet ble delt mellom de nye statene [[Polen]], [[Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere]] (senere [[Jugoslavia]]) og [[Tsjekkoslovakia]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon