Redigerer Høyhastighetsbaner i Kina (avsnitt)

== Kronargumenter ==
Kritikere stiller spørsmålstegn ved behovet for dyre høyhastighetslinjer i et utviklingsland, hvor mange av arbeiderne ikke har råd til billettene selv om de er rimeligere enn i Europa. Myndighetene har fem kronargumenter for hvorfor de satser på raske, pålitelige og komfortable høyhastighetstog som kan transportere store folkemengder over lange avstander i et tettbefolket land:
* '''Økt produktivitet og konkurransekraft: '''Arbeidsmarked knyttes sammen og samlet transportkapasitet økes. Når passasjerene flytter seg til høyhastighetslinjer frigjøres eldre jernbanelinjer til godsfrakt, som er mer lønnsomt enn passasjerer, fordi passasjerbillettene er subsidierte.
* '''Skaper arbeidsplasser i byggeperioden:''' I den økonomiske nedgangstiden etter finanskrisen har høyhastighetslinjene bidratt til å skape arbeidsplasser og holde etterspørselen etter anleggsarbeidere, stål og sementindustri oppe. Bare linjen fra Beijing til Shanghai krevde 110 000 arbeidere.
* '''Mellomstore byer vokser:''' Mens fly har en tendens til å favorisere de største byene, skaper høyhastighetslinjer vekst i mindre byer også. Dette er positivt siden de største byene ofte har voksesmerter. En typisk høyhastighetslinje som utkonkurrerer fly har en miks mellom direktetog mellom endestasjonene, hurtigtog som stopper rundt hver hundrede kilometer og fullt-stoppende tog som stopper så ofte som hver tredve eller førti km. For Kina bidrar høyhastighetstog helt konkret til at kystregionene rundt Beijing, Shanghai og Hong Kong ikke får all vekst, da linjenettet gjør innlandet sentralt, der storbyer som Xian, Wuhan og Chengdu blir viktige knutepunkter.
* '''Energiuavhengighet og bærekraftig utvikling:''' Tog bruker mindre energi per person enn andre transportformer, og er ikke så avhengig av importert olje som biler og fly.
* '''Industriutvikling: '''Satsingen på høyhastighetslinjer gjør Kina til en global ener innen bygging av høyhastighetsbaner. Dette har stor verdi når resten av verden nå i stor grad kommer etter. Kina har allerede fått kontrakter på bygging i flere andre land, deriblant Tyrkia, Ungarn og Saudi-Arabia. Kinesiske togprodusenter absorberte de importerte togteknologiene raskt, og har tatt opp konkurransen med sine gamle læremestre.