Redigerer Høy- og senmiddelalder i Norge (avsnitt)

==Sosiale og økonomiske omveltninger==
Begynnelsen på seinmiddelalderen i Norge er preget av store sosiale og økonomiske omveltninger på grunn av svartedauden. Fra 1350 til ca. 1450 ble befolkningen i Norge nesten halvert. Dette førte til at etterspørselen etter jord sank drastisk, og landskylda konge, kirke og adel kunne ta for jord også sank drastisk. Dette førte igjen til at man fikk sosial utjevning der de som hadde dårligst kår fikk mye bedre kår, og de som hadde mest fikk mindre. Mange gårder ble avfolket ([[ødegård]]er) og store områder ble ikke brukt til landbruk før flere hundre år senere.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «[http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1003-odegardene.html Ødegårdene]». Hentet 1. des. 2016</ref>

Norge gikk inn i kongefellesskap med Sverige i [[1319]], da kong [[Håkon V Magnusson]] døde uten mannlige arvinger. Hans dattersønn [[Magnus Eriksson]] ble da konge i både Norge og Sverige. Magnus' sønn [[Håkon VI Magnusson]] giftet seg i [[1363]] med den danske kongsdatteren [[Margrete I|Margrete]], og dermed var grunnlaget for en felles skandinavisk union lagt.<ref name="NH_Orning_makt">Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «[http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1017-maktbalanse-i-dansketiden.html Maktbalanse i dansketiden]». Hentet 1. des. 2016</ref>