Redigerer Hønerævskøyte (avsnitt)

== Videre utvikling ==
En typisk hønerævskøyte kunne ha en lengde opptil omtrent 60 fot med en drektighet på nær 10 [[lest]]er, er [[klinkbygging|klinkbygget]] og slupprigget med en høy mast som på de sørnorske [[slupp]]ene. Skøyta kunne ha både [[klyver]] og [[jager]] satt på stag, et trekk som ikke finnes på sluppens rigg. I tidsrommet fram til 1890-årene var de fleste hønerævskøytene av den samme type med felles konstruksjon, men en ny generasjon kom med [[kravellbygging]].

I 1890-årene vant den nye byggemetoden fram i de fleste verft over hele landet. Større lasteevne og større dimensjoner samt krav på bedre sjødyktighet ble viktig. Dette førte til en tilpassing av flere fartøystyper, deriblant hønerævskøyta.

Hønerævskøyta fikk en ny skrogform med rett, nesten verikal forstevn som sikkert var kommet fra den engelske kutteren som ble vanligere i norske farvann mot slutten av århundret. Den var skarp forover og deretter ble kalt «''den rettstevnet hønerævskøyten''» i motsetning til den eldre typen som ble kalt «''rundstevnet hønerævskøyten''».

Den nye typen oppstod i [[Stord]] og [[Hardanger]] der den helt avløste den eldre typen, de fikk også en ny rigg med pålemast. Fra pålemasten ble det benyttet forskjellige seilføring, av forseil hadde de bare fokk og klyver. De større hønerævskøyter fikk to master, de ble kalt ''topinneren'' på Vestlandet, de skal ha vært temmelig store: opptil 65-70 fot lange.