Redigerer Hølen (avsnitt)

== «Stedet med bruene» ==
[[Fil:Hølen Railroadbridge01.JPG|thumb|Den gamle jernbaneviadukten{{Byline|Chris Nyborg}}]]

Flere [[steinhvelvbru]]er på sletta mellom Hølen og Såner har ført til at Hølen er kjent som «stedet med bruene». ''Bommen bru'' fra [[1850]] hviler på tømmerflåter, ettersom det ikke er fast fjell der den ligger. Den ble i [[1930]] forsterket med [[betong]] for å tåle moderne trafikk. ''Rafsal bru'' er fra [[1848]]. Den er konstruert på samme måte som Bommen, men har ikke blitt forsterket ettersom den er kraftig nok til å tåle tungtrafikk. ''Mærø bru'' ligger i sentrum, rett sør for torget. Det var bru der i middelalderen, kjent som Sånabru eller Sænabru. Det moderne navnet kommer antagelig fra Hans Mærø, som bodde ved brua i 1760-årene. Mærø bru ble skadet av storflom i [[1879]], og måtte stenges. Den nåværende brua ble bygget 1880&ndash;1881, til en kostnad av 6493 kroner. Den fikk betongdekke i [[1966]], men de gamle brukarene er bevart i sin opprinnelige stand. Det finnes også flere mindre bruer.

Den mest synlige broen i selve Hølen, jernbaneviadukten fra [[1879]], er ikke lenger i bruk, og det pågår en debatt om dens framtid. En del mener at den bør fjernes fordi den stenger lyset ute fra sentrum, utgjør en fare for nysgjerrige barn og bare forfaller mer og mer, mens andre mener den er en del av Hølens særpreg og ønsker å få den omgjort til en del av [[sykkelvei]]en mellom Moss og Oslo. 

Den nye jernbaneviadukten er plassert lenger ned i Hølendalen, rett utenfor tettstedet. Den er 416 meter lang, og dermed Norges lengste jernbanebro i betong. Høyden er omkring 50 meter på det meste. Den stod ferdig i [[1996]], og fikk året etter [[Vy|NSBs]] pris for ingeniørkunst og byggeskikk. Motorveibroene ble åpnet [[25. juni]] [[1998]]; de tre går under fellesnavnet [[Hølendalen bruer]].