Redigerer Håvard Alstadheim (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
=== Ungdoms- og studentarbeid ===
Alstadheim meldte seg inn i Venstre i 1953.<ref name="Navn 1990 2" /> Rundt 1960 satt han i [[Unge Venstre]]s landsstyre.<ref>«Norges Unge Venstre har hatt en eksplosiv vekst i sitt jubileumsår». ''Nordlands Avis'' (6. mai 1960).</ref> Kort tid etter innmeldelsen ble han valgt til formann i [[Studentvenstrelaget]] i 1958.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Øverland, Orm (red.)|år=1958|tittel=Studentvenstrelaget 1908–1958. Festskrift til 50-års jubileet|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400008|side=78}}</ref> I 1961 var han med på å stifte [[Norges Liberale Studentforbund]].<ref name="NLSF" /> Dette året var han også formann i [[Norsk Studentsamband]]. Han representerte Studentvenstrelaget i [[Det Norske Studentersamfund]] og tilhørte mindretallet som reiste mistillitsforslag mot studentrsamfundets formann [[Jan Helge Jansen]] i 1963.<ref name="Samfundet" /><ref name="Brundtland" />

=== EEC-striden og statssekretær ===
Da Venstre ble splittet under landsmøtet på Røros i 1972, og Det Nye Folkepartiet (senere [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]) brøt ut, fulgte Alstadheim partiets flertall og deltok aktivt i motstanden mot norsk [[EEC]]-medlemskap. Etter at et flertall av velgerne stemte imot norsk EEC-medlemskap i [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen]] samme år, gikk [[Trygve Brattelis første regjering|Bratteli-regjeringen]] av, og [[Lars Korvalds regjering|Lars Korvald dannet sin regjering]] utgått fra [[sentrum (politikk)|mellompartiene]]. Alstadheim ble statssekretær for statsråd [[Jon Ola Norbom]] i Finans- og tolldepartementet. Regjeringen søkte avskjed etter [[stortingsvalget 1973|stortingsvalget i 1973]].

=== Kommune- og fylkespolitiker ===
I Stjørdal var han formann i kommunens generalplanutvalg 1976–1979 og medlem av kommunestyret 1976–1991. Venstre fikk 7,7&nbsp;% av stemmene ved valgene i 1979 og 1983. Alstadheim ble valgt til ordfører i 1980 gjennom et valgteknisk samarbeid med [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]].<ref name="Røe 287" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Salberg, Bjarne T.|år=1992|tittel=Stjørdalens Blad gjennom 100 år|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808200|side=149}}</ref> Etter valget i 1983 tilspisset kampen om vervene seg, og Alstadheim måtte gå med på en deling av ordførervervet i perioden med [[Alf Daniel Moen]] fra Arbeiderpartiet.<ref name="Røe 287" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Salberg, Bjarne T.|år=1992|tittel=Stjørdalens Blad gjennom 100 år|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071808200|side=161}}</ref> I Alstadheims tid som ordfører opplevde kommunen en endring i nyetableringer, fra industri- til nye handels- og servicebedrifter.<ref name="Røe 287" /> Oljerelatert virksomhet ønsket også å etablere seg. Omorganisering av kommunens administrasjon og betydelig økning i utgifter til eldreomsorgen fant også sted. I 1986 ble Alf Daniel Moen ny ordfører, mens Alstadheim fortsatte som varaordfører frem til utgangen av 1987.

Deretter hadde han sitt politiske virke på fylkesnivå i noen år. Han var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1988–1995 og fylkesvaraordfører 1988–1991.<ref name="Røe 287" /> Alstadheim var Venstres 1. kandidat til [[Stortinget]] fra Nord-Trøndelag ved [[stortingsvalget 1989|stortingsvalget i 1989]], men ble ikke innvalgt.<ref name="Trønderkamp" /> I en periode var han også leder for det regionale høgskolestyret i Nord-Trøndelag, de institusjonene som skulle komme til å danne [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] i 1994.

=== Partileder ===
Han ble valgt inn i Venstres sentralstyre i 1984,<ref name="Landsstyre" /><ref name="Sentralstyre" /> så til 1. nestleder i 1986. Fra 1985 var han medlem av en intern politisk arbeidsgruppe i Venstre, der han hadde ansvar for økonomisk politikk.<ref name="Skyggegruppe" /> I 1988 var han dessuten med i Venstres forhandlingsgruppe om sammenslåing med den gamle EEC/[[Det europeiske fellesskap|EF]]-vennlige utbryterfraksjonen Det Liberale Folkepartiet.<ref name="Forhandlinger" /> Få år tidligere hadde han avfeid en slik tanke.<ref name="Sentralstyre" />

Partiet sto svakt etter stortingsvalget i 1989, og det var behov for å gjenreise partiet fra et definitivt historisk bunnivå.<ref name="Vingler" /> Et mindretall ønsket [[Guro Fjellanger]] framfor Alstadheim som partileder. De anså Alstadheim for å være traust, ukarismatisk og lite kjent utenfor partiet.<ref name="Navn 1990 2" /><ref name="Navn 1990 1" /> Journalist [[Gudleiv Forr]] skrev at Alstadheim «kunne legge frem enkle politiske problemer så innfløkt og tørt at det slett ikke var lett å bli fenget.»<ref name="Regne med" /> Alstadheim uttalte selv: «Nei, jeg er nok ingen bajas, og jeg er nok ikke folketalertypen. Jeg tror Venstre nå fremfor alt trenger et preg av skikkelighet og tillit i full bredde.»<ref name="Navn 1990 1" /> Alstadheim vant voteringen mot Fjellanger på landsmøtet i 1990.<ref name="Ansiktsløftning" />

Som partileder ønsket han å fremheve flere saksområder enn miljøpolitikken, slik at partiet skulle fremstå som bredere og helhetlig og som en brobygger i norsk politikk.<ref name="Ansiktsløftning" /><ref name="Miljøpolitikk" /> Til dette sa han blant annet: «Vi må presentere en mer helhetlig politikk, slik at velgerne kan kjenne igjen Venstre. Det betyr likevel ikke at vi senker ambisjonsnivået i miljøpolitikken.»<ref name="Navn 1990 1" /> Han var fremdeles motstander av norsk EF-medlemskap, men en uttalt tilhenger av [[EØS]]-avtalen, og bidro til at Venstres landsstyre vedtok en tilsvarende uttalelse i januar 1991.<ref>''Trønder-Avisa'' (6. oktober 1992).</ref><ref>''Trønder-Avisa'' (12. oktober 1992).</ref><ref>''Trønder-Avisa'' (14. oktober 1992).</ref> Han var allerede som partileder plaget av [[kreft]]sykdom, og gjennomgikk sin første operasjon kort tid etter landsmøtet i 1990.<ref name="Dørum" /> Han var senere permittert i store deler av 1991, hvilket gjorde at han ikke ønsket gjenvalg i 1992.<ref name="Død" /><ref name="Dørum" />

Han døde på [[Regionsykehuset i Trondheim]] den 7. september 1998, 62 år gammel.<ref name="Død" /><ref name="Regne med" /> og ble bisatt fra Stjørdal rådhus den 14. september.<ref name="Regne med" /> Ved Alstadheims bortgang gav [[Lars Sponheim]] ham mye av æren for at Venstre kom tilbake på Stortinget ved [[stortingsvalget 1993|stortingsvalget i 1993]].<ref name="Død" /> I sine memoarer skrev [[Odd Einar Dørum]] at Alstadheim var en «skarpskodd intellektuell med sosial varme som valgte å ta politisk ansvar.»<ref name="Dørum" />