Redigerer Håkon Wium Lie (avsnitt)

=== Cascading Style Sheets ===

Da han jobbet på [[Televerkets forskningsinstitutt]] på Kjeller, oppdaget Lie det da lite kjente dokumentformatet [[HTML]]. Han mente HTML var et godt format for tekstkoding, men manglet muligheter for avansert typografi og grafisk utforming.<ref name="Computerworld. 11.06.2010">Computerworld. 11.06.2010</ref> Lie jobbet med [[Tim Berners-Lee]] og Robert Cailliau ved [[CERN]] i 1994.<ref>[http://www.digi.no/927642/mitt-forste-mote-med-web Digi.no: ''Mitt første møte med web''] {{Wayback|url=http://www.digi.no/927642/mitt-forste-mote-med-web |date=20140313214557 }}. Intervju i forbindelse med WWWs 25-årsdag 12. mars 2014</ref> Her utarbeidet han teknologien for hvordan man ved hjelp av stilark kunne detaljstyre vevsiders [[typografi]] og design. Dette arbeidet resulterte i standarden [[Cascading Style Sheets]] (CSS).<ref>digi.no [http://www.digi.no/930858/css-fyller-20-aar-gratulerer Digi.no: ''CSS fyller 20 år – gratulerer!''] {{Wayback|url=http://www.digi.no/930858/css-fyller-20-aar-gratulerer |date=20141014042658 }} 10. oktober 2014</ref> For å vise fram CSS implementerte han CSS i Arena, som ble den første nettleseren som fikk støtte for CSS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.w3.org/Style/LieBos2e/history/|tittel=Chapter 20 - The CSS saga|forfatter=Håkon Wium Lie|utgiver=World Wide Web Consortium|forfatter2=Bert Bos}}</ref>
 
I 1995 ble Lie ble ansatt i [[W3C]] for å fortsette arbeidet med CSS-spesifikasjoner: CSS1<ref>{{kilde www
|url=https://www.w3.org/TR/REC-CSS1/
|tittel=Cascading Style Sheets, level 1
|utgiver=World Wide Web Consortium
|utgivelsesdato=1996-12-17
}}</ref>, CSS2<ref>{{cite web
|url=https://www.w3.org/TR/REC-CSS1/
|tittel=Cascading Style Sheets, level 1
|utgiver=World Wide Web Consortium
|utgivelsesdato=1996-12-17
}}</ref>, og <nowiki>RFC 2318</nowiki><ref>{{Kilde www|url=https://datatracker.ietf.org/doc/html/rfc2318|tittel=RFC 2318 - The text/css Media Type|besøksdato=2022-07-10|verk=datatracker.ietf.org}}</ref>. [[Bert Bos]] var medforfatter på de fleste CSS-spesifikasjonene og han blir betraktet som med-oppfinner av CSS.<ref name="WWW3">{{cite web|title=Simple style sheets for SGML & HTML on the web |url=http://www.w3.org/People/Bos/style.html|publisher=World Wide Web Consortium|accessdate=20. juni 2010|authorlink=Bert Bos|first=Bert|last=Bos|date=14. april 1995}}</ref> Over det neste tiåret befestet CSS seg som en av de viktigste web-standardene. CSS forbedret typografi, estetikk, og tilgjengelighet på nettet.<ref>{{ kilde www 
|utgiver=Cnet.com 
|forfatter=Stephen Shankland 
|utgivelsesdato=2010-11-08 
|tittel=Browser underdog Opera fights for its survival
|url=//www.cnet.com/news/browser-underdog-opera-fights-for-survival/ 
|sitat=And its chief technology officer, Håkon Wium Lie, worked with Web founder Tim Berners-Lee and founded the Web formatting technology called Cascading Style Sheets (CSS) that's now one of the hottest areas of Web design.
}}</ref>

I tillegg til å arbeide med CSS har Lie også vært aktivist for standarder generelt. I 2005 skrev han et åpent brev til [[Bill Gates]] i [[Microsoft]] og spurte hvorfor ikke [[Internet Explorer]] støtter web-standarder.<ref>{{kilde www
|utgiver=The Register
|url=//www.theregister.co.uk/2005/02/11/hakon_on_ms_interroperability/
|utgivelsesdato=2005-02-11
|tittel=Opera to MS: Get real about interoperability, Mr Gates
|sitat=So, Mr. Gates, writes Hakon Lie, you say you believe in interoperability. Then why, pray tell, doesn't the web page of your interoperability communiqué conform to the HTML4 standard as it claims to?
}}</ref>

Noen dager senere, etter at Bill Gates hadde annonsert at [[Internet Explorer 7]] skulle slippes, responderte Lie med å lansere [[Acid2|Acid2-testen]] som en utfordring til Microsoft.<ref>{{Kilde www 
|url=http://news.cnet.com/The-Acid2-challenge-to-Microsoft/2010-1032_3-5618723.html 
|tittel=The Acid2 challenge to Microsoft 
|forfatter=Håkon Wium Lie 
|utgiver=[[CNET]] 
|utgivelsesdato=2005-03-16 
|besøksdato=12. januar 2008 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110616125128/http://news.cnet.com/The-Acid2-challenge-to-Microsoft/2010-1032_3-5618723.html 
|arkivdato=16. juni 2011 
|sitat=To ensure that IE 7 does not become another failed promise, the Web community will issue a challenge to Microsoft. We will produce a test page, code-named Acid2, that will actively use features Web designers crave, such as fixed positioning of elements. 
|url-status=live 
}}</ref> Selv om Acid2 primært ble utviklet for Microsoft, var den også en vanskelig test for andre nettlesere. Acid2 har, sammen med [[Acid3]], blitt en standard test som alle nettlesere måles mot.<ref>{{kilde www
|url=http://www.webstandards.org/action/acid2/guide/
|tittel=Acid2: The Guided Tour
|utgiver=The Web Standards Project
}}</ref>

I 2006 startet Lie en kampanje for å få nettlesere til å støtte nedlastbare [[skrifttype]]r.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnet.com/tech/services-and-software/microsofts-forgotten-monopoly/|tittel=Microsoft's forgotten monopoly|besøksdato=2022-07-10|dato=2006-06-20|språk=en|verk=CNET}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/2008/atypi/ |tittel=Web fonts: the view from the free world |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723210909/http://people.opera.com/howcome/2008/atypi/ |arkivdato=2011-07-23 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://alistapart.com/article/cssatten/|tittel=CSS @ Ten: The Next Big Thing|besøksdato=2022-07-10|dato=2007-08-28|fornavn=Håkon Wium|etternavn=Lie|språk=en-US|verk=A List Apart}}</ref> Fem år senere, i 2011, hadde alle store nettlesere støtte for nedlastbare skrifttyper.<ref>Samples at: [http://www.princexml.com/howcome/2008/webfonts/ ''Webfonts demo and test pages'']. for Prince, Safari, Opera 10 alpha, and a special build of Firefox. Retrieved 02-Aug-2009.</ref>

I 2007 startet Lie en kampanje for introdusere video-elementet i HTML, for å gjøre det enklere å publisere video på nettet.<ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/2007/video/ |tittel=A call for video on the web |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120426030127/http://people.opera.com/howcome/2007/video/ |arkivdato=2012-04-26 |url-status=død }}</ref> På [[Google I/O]] i 2011 presenterte han denne løsningen sammen med [[WebM]], et videoformat som [[Google]] hadde kjøpt rettighetene til og gjort fritt tilgjengelig.<ref>{{kilde www
|utgiver=The Register
|forfatter=Cade Metz
|tittel=Opera CTO still sour on Google native code plugin
|url=https://www.theregister.co.uk/2011/05/11/opera_cto_on_webp_webm_and_native_client/
|sitat=This morning, at Google I/O in downtown San Francisco, Wium Lie delivered a presentation on Opera's use of WebP, a new "lossy" image compression format open sourced by Google last fall. 
}}</ref><ref>[http://video.google.com/videoplay?docid=5545573096553082541 Håkon Wium Lie giving a Google Tech Talk on &lt;video&gt;]</ref>

I 2008 var han talsmann for en gruppe tekniske eksperter som valgte å tre ut av en komité organisert av [[Standard Norge]]. Gruppen som forlot komitéen hadde blitt overkjørt av ledelsen i Standard Norge, som valgte å støtte Microsoft i ISO-avstemningen om [[Office Open XML|OOXML]].<ref>{{kilde www
|tittel=Norwegian standards body implodes over OOXML controversy
|url=//arstechnica.com/uncategorized/2008/10/norwegian-standards-body-implodes-over-ooxml-controversy/
|sitat=Opera CTO Håkon Wium Lie is among the technical committee members who are resigning over the OOXML decision. In the letter, he stresses the importance of open standards and the need for formats that are universally accessible to everyone.
}}</ref>

Lie har også argumentert for å lage bøker og trykksaker fra web-innhold.<ref>{{YouTube|vcXUrNSvjhU|Håkon Wium Lie and Michael Day giving a Google Tech Talk on printing from the web}}</ref> Den tredje utgaven av hans bok om CSS, som han skrev med [[Bert Bos]], brukte [[HTML]] og CSS som filformat.<ref>[http://www.alistapart.com/articles/boom Printing a Book with CSS: Boom!]</ref><ref>[http://www.princexml.com/samples/#book A description of how the CSS book was produced from HTML and CSS into PDF]</ref> Innholdet ble konvertert til [[PDF]] ved hjelp av Prince. I 2005 ble han styreformann i YesLogic, selskapet som lager Prince.

Erfaringer med utskrifter fra web-innhold gjorde at han i 2011 foreslo utvidelser til CSS for å støtte sidebasert visning også på skjermer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theregister.com/2011/10/12/opera_extends_css/|tittel=Opera brings fondleslab-style reading to bog-standard web|besøksdato=2022-07-10|dato=2011-10-12|etternavn=Andrew Orlowski|språk=en|verk=www.theregister.com}}</ref>

Han har argumentert mot bruk av [[XSL-FO]] og CSS Regions.<ref>{{Kilde www |url=http://people.opera.com/howcome/1999/foch.html |tittel=Formatting Objects considered harmful |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110403232907/http://people.opera.com/howcome/1999/foch.html |arkivdato=2011-04-03 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://alistapart.com/blog/post/css-regions-considered-harmful |tittel=CSS Regions Considered Harmful |besøksdato=2019-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190525235404/https://alistapart.com/blog/post/css-regions-considered-harmful/ |arkivdato=2019-05-25 |url-status=død }}</ref>