Redigerer Håkon Five (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Rationeringsdirektør Five - no-nb digifoto 20160404 00064 NB NS NM 09940.jpg|thumb|left|Rasjoneringsdirektør Five ved skrivebordet. {{byline|Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Otto Blehrs andre regjering (1922).jpg|thumb|250px|[[Otto Blehrs andre regjering]] (1921–1923). Foran fra venstre: Johan Ludwig Mowinckel og Otto Blehr. Bak fra venstre: [[Ivar Aavatsmark]], [[Rasmus Olai Mortensen]], Håkon Five, [[Arnold Holmboe]], [[Martin Olsen Nalum]], [[Ole Monsen Mjelde]] og [[Lars Oftedal (1877–1932)|Lars Oftedal]]. {{byline|Karl Korneliusson Kleppe}}]]
[[Fil:Cabinet Mowinckel III.jpg|thumb|250px|[[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] (1933–1935). Fra venstre: 1. [[Jens Isak Kobro]], 2. [[Arne Sunde]], 3. [[Lars O. Meling]], 4. Landbruksminister Håkon Five, 5. [[Johan Ludwig Mowinckel|statsminister Mowinckel]], 6. [[Ole Monsen Mjelde]], 7. [[Per Berg Lund]], 8. [[Knut Liestøl]], 9. [[Trygve Utheim]]]]

Five ble for alvor trukket inn i politikken idet han ble statsråd i [[Provianteringsdepartementet]] den 20. februar 1919. Han tok også over som statsråd i [[Landbruksdepartementet]] den 12. desember samme år, og ledet begge departementene frem til [[Gunnar Knudsens andre regjering]] gikk av den 20. juni 1920. Det utviklet seg raskt et nært politisk og personlig tillitsforhold mellom statsminister Gunnar Knudsen og den unge statsråden Five, ifølge historiker [[Leiv Mjeldheim]].<ref name="NBL" />

Ved [[Otto Blehr]]s uventede tilbakekomst som statsminister i 1921 ble Five dradd inn i politikken igjen etter et års pause, og var statsråd i Landbruksdepartementet i hele [[Otto Blehrs andre regjering|regjeringen]]s levetid fra 26. juli 1921 til 5. mars 1923. Five innehadde samme rolle i [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]] fra 25. juli 1924 til 4. mars 1926. Fives fremste mål i landbrukspolitikken var å øke den samlede matproduksjonen ved å utvide det dyrkede arealet og samtidig gjøre dette mer produktivt. For å oppnå dette, ville han støtte opp under det rasjonelt drevne og i hovedsak selvforsynte småbruket, hvor han mente at det største nydyrkingspotensialet lå.<ref name="NBL" /> Kornordningen, som var omstridt i samtiden, måtte ordnes slik at den stimulerte til selvhjelp, mente Five. Fives politikk kom til uttrykk gjennom støtte til nydyrking, forslaget til ny jordlov av 1928 og i kornsaken (bedre vilkår for kornbøndene). I 1929 ble kornsaken delvis løst med opprettelsen av [[Statens kornforretning]], gjennom et kompromiss som ikke var helt i tråd med hva Five hadde forespeilet.

Five var innvalgt på [[Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag|Stortinget fra Nord-Trøndelag]] 1922–1930 og 1934–1936, men var statsråd i mye av denne tiden og fikk dessuten innvilget permisjon for å tjene som fylkesmann 1927–1933. Five fikk plass i Venstres hovedstyre fra 1921, og var partiets nestformann fra 1927, og var følgelig en tungvekter i partiet. Han kom til å få en dominerende påvirkning på Venstres landbrukspolitikk i store deler av mellomkrigstiden, og i øvrig økonomisk politikk, hvor han også spilte en avgjørende rolle, tilhørte han en av de mest konsekvente tilhengerne av [[frihandel]] i tollpolitiske spørsmål.<ref name="NBL" /> Dette kom blant annet til uttrykk i arbeidet med en ny tolltariff i 1927, der Five representerte Venstre i tollkommisjonen som utarbeidet tariffen. De andre borgerlige representantene fra [[Bondepartiet]] og til dels [[Høyre]] gikk inn for et sterkere tollvern for norske produsenter, noe Five så på med bekymring:

<blockquote>«[v]i låser oss efterhånden, hvis vi fortsetter på denne vei, ute fra verdenssamkvemet, vi gjør et stadig vanskeligere for oss selv å nytte den rikdom som verden byr oss i sine råstoffer, og vi vanskeliggjør våre egne økonomiske fremskritt.»<ref name="Fure156" /></blockquote>

Etter en lengre pause fra politikken, kom Five tilbake som statsråd i Landbruksdepartementet for fjerde og siste gang, i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering]] fra 3. mars 1933 til 19. mars 1935. Denne gangen var imidlertid jordbruket rammet av en dyp krise, men Five ville ikke la kortsiktige krisevurderinger styre politikken i en annen retning, og kunne ikke tilby stort annet enn produktivitetstiltak fra statens side. Politikken hans kan med rette beskrives som forsiktig og avventende.<ref name="Ystgaard11" /> Dette var med på å felle regjeringen, da denne politikken provoserte [[Bondepartiet]], og ble en medvirkende årsak til [[kriseforliket]] mellom Bondepartiet og [[Arbeiderpartiet]] i 1935.<ref name="NBL" /><ref name="Ystgaard11" />